Alternative medisin i India

Innledning: Om Shivas dans

De ideer som Hippokrates bygget videre på er en gren som har sin stamme i India. For å innse kontinuiteten i medisinens utvikling må vi forstå at medisinen i India er en del av religionens filosofi (eller er det filosofiens religion). Fest sikkerhetsbeltet; vi tar en tur og besøker Indias filosofer.

Hele universet er en eneste ting.

En ting som tar mange forskjellige former i tid og rom. Universet pulserer, det oppstår i en storm av ild (Shivas Dans) og vokser ved å utvide seg, så trekker det seg tilbake og forsvinner på nytt i en storm av ild (Shivas Dans). Universet har oppstått og forsvunnet uttallige ganger. Universet kommer fra Brahman og forsvinner i Brahman. Det er fra Brahman at eter ble skapt, og luft ble skapt av eter, og ild ble skapt av luft. Av ild ble det skapt vann, og av vann ble det skapt jord. Disse 5 elementer kan blandes sammen i forskjellige forhold og det er den uendelige kombinasjonsmuligheten som gir livet dets mangfold. Men alt stammer fra Brahman og alt inneholder Brahman. Brahman pulserer i tid og Brahman pulserer i rom; overalt finnes det gradering, biologiens utvikling er Brahmans pulsering som kuliminerer hos mennesket.

I den ene enden har vi ren materie (ann aatman), en tilstand hvor ånden (aatman) ligger i dvale. Brahman sover i mineraler. Brahman er våken hos plantene. Brahman beveger seg og er bevisst hos dyrene. Brahman er bevisst og er bevisst over at han er bevisst hos mennesket. Det neste stadium forbi mennesket er rene ånd. I materien har Brahman ”ann aatman” formen og ”aatman”, som er ånden, ligger i dvale. I motsatt ende til materie har vi ren ånd, en tilstand hvor materien ligger i dvale. Mellom disse to poler har vi alt som universet består av og vi ser en gradering hvor Brahman blir rikere i materier og fattigere i ånd eller omvendt.

Det er fra den filosofiske eller religiøse atmosfære at Ayurveda, Indias medisin, tok form. India er et miljø hvor man har beholdt undringen over livets mirakler, det finnes respekt blandet med ærefrykt for livets under. I et univers hvor alt er ett, hvor selve universet dør til slutt, får livet en mening som er vanskelig for oss å forstå. Det finnes konsepter, ideer, i India som det ikke finnes ord for i det norske språket. I vårt samfunn hadde et menneske som ofrer seg for andre blitt betraktet som syk og et menneske som i all ydmykhet gir alt til andre vekker mistanke og skaper ubehag. Kristendom har begrep som ”nestekjærlighet”, men i India går de forbi kjærlighet. De har et begrep som er nær det man på engelsk kaller ”Service”. Du er til tjeneste, du er en brikke i et puslespill, du har en funksjon. Det viktigste i livet er å gjøre jobben. I vårt samfunn må vi rettferdiggjøre, forklare alt; om du kurerer noen for isjias ved hjelp av Fotzone vil du først måtte bevise at du ikke ljuger. Tenk om vi kun si, ”Jeg bare gjør jobben min!”

”Veda” betyr kunnskap eller vitenskap. ”Ayur” betyr å leve, så ”Ayurveda” betyr kunsten av å leve. De eldste Ayurvediske skrifter vi har er datert til 2000 år f.Kr. Disse skrifter forteller at medisinen hadde kommet overraskende langt på den tiden. Vi har beskrivelser av 125 kirurgiske instrumenter, av magneter for å fjerne fremmede metall gjenstander fra kroppen, av vidunderlig plastisk kirurgi, av bruken av cannabis som anestetisk, bruk av vin som antiseptikk; og vi vet at de delte medisin i adskilte fag som kirurgi, terapi, patologi, hygiene og psykologi: de nevner 1120 forskjellige sykdommer og 760 medikamenter laget av planter og en del til laget av mineraler og metall.

I Norge har jeg ofte hørt uttrykket, ”Det går som regel bra!”, eller,”Det vil helst gå bra!” og det er sant! Heldigvis. Men samtidig er vi klar over at alt kan gå galt. I Ayurveda mener man at det finnes 3 måter det kan gå galt på. De kaller det ”Dosha”. Dosha er ikke årsaken til sykdom. Dosha er ikke resultatet av sykdom. Dosha er en måte å reagere på, en feil måte, en feil vei, en fallgruve, en avsporing. Dosha er universell, der hele tiden, der overalt, i mikrokosmos og i makrokosmos.

Fysiologien i Ayurveda er basert på 3 såkalte humør, så vi ser likheten med Hippokrates og Galens fysiologi. Vi husker at Hippokrates mente at humørene er uforståelige, abstrakte og uttallige, mens Galen begrenser kroppens humør til 4, som han beskriver helt konkret. Ayurveda nevner 3 hovedhumør som de kaller Vata, Pitta og Kapha. Sant nok kan disse ord oversettes til Luft, Ild og Vann, men de er ikke brukt i dets materielle betydning, det er mer en subtil symbolsk betydning av kraft eller makt, energi kanskje. Vata (Luft) for eksempel er videre delt i 5 ”vind” (Prana, Apana, Samans, Vyana og Udana). Hvert av de 3 humør har 5 slike underkategorier og disse 15 ”subkrefter” danner til sammen ånden som animerer kroppen, ånden som beskytter, reparerer og vedlikeholder kroppen.

Luft er symbolet for nervesystemet. Ild står for blod, vann for lymfe og slimhinnene. Luft elementet, eller humør, er den viktigste, den mest sentrale; det er selve Livet. Å styrke nervesystemet og gjennom den beskytte sjelen, er legens hovedoppgave, fordi det er takket være sjelen at livets vind kan sirkulere inni og utenfor kroppen. Så vår materielle kropp er helt avhengig av sjelen, mens sjelen derimot kan overleve uten kropp (husk at reinkarnasjon er et akseptert fakta i India). Et vers i Bhagvad Gita (Guds Sang), et av Indias mest kjente hellige skrift, sier;

”Kroppen dør, men det som eier kroppen er evig: det kan verken begrenses eller tilintetgjøres.”

Et annet vers sier; ”Når Gud inntar, bekler seg i en kropp, eller når han kaster kroppen fra seg, er det bare tegn på at Gud kommer og går, og han tar med seg ånden og sansene som vinden som stjeler lukten fra en blomst.”

Sykdom i Ayurveda er kroppens respons på forandringer i miljøet, forandringer i miljø som er en konsekvens av endringer i Doshas 3 grunntilstand. Det er den respons som avgjør vår mottakelighet for sykdom. Så lenge responsen er korrekt er kroppen ikke påvirket av sykdommens utløsende faktor, derimot når responsen er feil da vil kroppen innstille seg for å ta imot sykdommen. Ikke fordi kroppen er svak, men fordi kroppen som ikke fungerer riktig akkumulerer slaggstoff som kan renses ut ved hjelp av den prosessen som sykdommen medfører. Derfor vil en kropp som er forstyrret tilkalle en smitte som kan sette i gang en betennelse som hjelper kroppen med å eliminere slaggstoffet. Sammenlign dette med tanken som er vanlig hos oss; ”Det er ikke noe feil med meg, jeg er helt bra jeg, så kommer disse stygge bakterier og angriper meg. Stakkars meg. Fy og fy! Få dem vekk!”

I likhet med Hippokrates og i motsetning til galen er Ayurvedisk medisin rettet mot pasienten og ikke mot sykdommen. Legens hensikt er å styrke pasientens sjel slik at den kan motstå dragning fra de 3 Dosha og sette en stø kurs mot frihet. Når sjelen er fri da er mennesket frisk og et friskt menneske trenger ingen sykdom, så sykdommen forlater kroppen og tar resultatene av sykdommen med seg. Ayurveda innser, eller erkjenner hvilken rolle sjelen, eller psyken, spiller såvel hva angår årsaken som helgefredning av sykdom. Det går enda lengere; de betrakter og behandler emosjoner som utålmodighet, vrede, griskhet og stahet som en hvilken som helst annen sykdom fordi disse emosjoner berøver individet av glede, av helse og forkorter hans liv.

Ayurveda, med sine dype røtter i filosofi og religion, er holdt i sjakk i vår vitenskapelige sivilisasjon fordi Ayurveda er så sterkt preget av troen på en slags Gud, og er det en ting vitenskap har brukt mye tid på så er det nettopp å bevise at det ikke finnes noen Gud. Men India er mer åpen, toleranse er faktisk betraktet som en dyd i India, og det indiske helsevesen anerkjenner 4 helt forskjellige typer av medisin og tildeler alle 4 eksakt samme privilegier og forpliktelser. Disse 4 medisiner er; 1-Ayurveda, 2- "Western medicine"(som er den medisin som er praktisert i Norges helsevesen), 3- Homeopati (som vi kommer tilbake til senere) og 4- ”Traditional Indian medicine” (også kjent som ”Unani” eller ”Greco-Arab medicine”).

Unani er veldig kompleks, dvs, satt sammen av mange forskjellige og adskilte deler; det er hva vi kaller en ”Eklektisk medisin”. De teknikker som blir brukt er, for å nevne noen, urin- og avføringsutdriving, svetting, sauna, saltbading, aroma-terapi, kopping, massasje, fysiske øvelser, årelating, diett, osv (man er fristet til å legg til; ”You name it!”). Sentralt i Unani teorien er begreper lånt fra Galens humoristiske teorier whoøoops jeg mente Galens teorier om kroppens 4 humør. Opp på den basen har man lagt på ideer hentet fra andre betydningsfulle grekere som Hippokrates, Thales, Anaximedes osv. Så kommer ideer som er lånt direkte fra India og ikke minst begreper som er unik for den arabiske medisin som for eksempel begrepet Arkanum. (Veldig kortfattet kan jeg si om Arkanum at hele universet er laget av et og samme stoff som inntar forskjellige former. Hver form har et potensiale til gode og et potensiale til onde. Arkanum er potensiale til gode, altså stoffets helbredende, kurerende evne). Ikke nok med at alle disse elementer ble blandet sammen, men selve terapien er også basert på å bruke flest mulig teknikker samtidig. Selv den medikamentelle delen av terapien går også ut på å kombinere mange forskjellige urter og mineraler til et ”kompleks-middel”. Jeg håper at jeg ikke har uttalt meg på en nedtalende måte når jeg beskriver Unani medisin fordi systemet krever respekt ikke minst fordi det fungerer og de blant mine norske kolleger som bruker mange terapi former har sikkert mye å lære av den ”greko-arabiske medisin”.

”Traditional Indian medicine” har en uavbrutt tradisjon som strekker seg tilbake til 6. århundrede e.Kr. og er i høyeste grad levende og trives utmerket under beskyttelsen av den indiske regjering. Og alt dette takket være Profeten Muhammed (Peace Be Upon Him) som sa at de to viktigste beskjeftigelser mennesket kan sysle med er Teologi og Medisin.

Et annet interessant aspekt av Unani er at den illustrerer så godt medisinens ”organiske utvikling”. I andre sammenhenger har jeg sammenlignet dette med en slange som biter seg selv i halen. Unani (som på det indiske språk Urdu betyr Hellas) stammer fra indisk religion, fra der har ideene vandret til Hellas hvor de møtte de greske ”natur filosofer” som jaget Gud tilbake til Olympia. Da ”solen senket seg over Hellas steg månen over Arabia”, og Araberne reddet en fakkel fra det ”elastiske bål” og tok den tilbake til Persia hvor Profeten Muhammed (Peace Be Upon Him) blåste Gud tilbake inni dette ”natur vitenskap”. (la oss aldri glemme hvilken enorm takknemlighets gjeld Europas renessanse skylder Islam). Og da Unani omsider vandret tilbake til sin kilde var den utførte utålelige Arabiske stjerne som den dag i dag fremdeles skinner på den indiske himmel.

I neste nummer vil jeg overlate pennen (rettere sagt tastaturet) til en venn og kollega av meg (vennligst ta henne godt imot; hun er tysk og heter Ute Heim) som ønsker å presentere en av middelalderens største stjerner. Han (middelalderens stjerne) er en hun og hun heter Hildegard. Deretter går jeg videre og sier noen ord om Europas muligens ”alle største” stjerne; en mann med det usannsynlige navn Philip Theophrastus ab Hohenheim von Bombastus.

RUTA DASK

”Den behandling som utrydder et eksisterende sykdomssyndrom, men som forårsaker et nytt sett av symptom i stedet er ikke den ideelle behandling; mens den behandling som fjerner en gruppe av symptomer uten å utløse andre symptomer, det er den ideelle behandlings metoden” Charaka Samhita (6. århundre e.Kr.)

”Ikke for deg selv! Ikke for å oppfylle et jordnært begjær etter profitt, men kun for å hjelpe de lidende, må du behandle dine pasienter og strebe etter å gjøre det på den mest fulkommende måte. De som selger behandling av sykdom som om det er en annen vare samler opp støvet, men lar gullet ligge igjen.” Charaka (2. århundre e.Kr.)