DRØMMEN OM FELLES UNDERVISNING

I år, i India, er nasjonal budsjettet for driften av natur medisin større enn budsjett for driften av vitenskapelig medisin. I Norge finnes det bare en innfallsvinkel til medisinske problem. Det er den som tar utgangspunkt i at mennesket forholder seg passiv til både sykdom og behandling. Det fører til at pasienten blir en gjenstand som er fullstendig overkjørt.

I mai-02 skal stortinget fordøye rapporten fra Aarbakkeutvalget. Deretter skal de fortelle oss, hva naturmedisin er. Det blir ikke lenge før ”noen” legger fram en skisse for en ”offentlig godkjent” undervisning av naturmedisin basert på vitenskapelige premisser. Angående valg av uttrykket ”naturmedisin”. Legene fra oldtidens Hellas som forfattet de ”Hippokratisk skrifter” ser ut til å ha mente at menneskets organismen er animerte av en livskraft som de kalte ”Fysis”. I blant referert de til ”Fysis” ved å bruke ordet ”natura”. Av den grunn synes jeg at det er forsvarlig å prate om ”naturmedisin” så lenge man med det uttrykk mener ”medisin som er basert på troen på eksistens av et livskraft”.

”Oppstartsplan og stillingsinstrukser etter omorganisering av NNH” som ble lagt fram i Naturterapeuten 4/2001, nevner ikke undervisning med et eneste ord. Da jeg spurte noen om det, svarte de at undervisnings sorterer under hvert faggruppe. Er vi en sammenslåing av forskjellig teknikker som ikke hører sammen? Er naturmedisin en kunstig begrep eller har vi noe felles? Jeg tror at det vi har felles er troen på at det er livskraft som gjøre at pasientene reagere på både sykdommen og behandling og at det som splitter oss er økonomisk interesse.

Vitenskap fornekter eksistensen av livskraft, men enda føler vi oss forpliktet til lære den vitenskapelig medisin. Det er en kompromiss som svekker oss. Det finnes en måte å lære medisin ut fra livskrafts prinsipp. De har greide det i India, etter bare 50 års innsats. Vi kan greide det her òg, men ikke så lenge vi jobber i atskilt faggrupper. Til det trenges et sentral styre som kan se langt.

Det er for å provosere til en debatt at jeg legger fram en skis for en grunnutdanning i natur medisin.

INTRODUKSJON

Intensjonen er å skape et undervisningssystem som kan være felles for alle utøvere av naturmedisin, en grunnundervisning som legger sålen for senere spesialisering.

Målet er kronologisk todelt.

I første omgang er målet å danne en stab av naturmedisinere som har et felles språk som gjør dem i stand til å kunne kommunisere med sine kolleger, ikke bare naturmedisinere, men også leger i helsevesenet.

I neste omgang er målet å danne et stab av naturmedisinere som har samme kompetanse, rettigheter og forpliktelser som andre leger.

På sikt er ingen tjente med at utdanning blir lett vint. Vi blir ikke selvstendig før vi vinner myndighet til å sykemelde. Vi må beveg oss vekk fra helgekurs og mot statsstøttet heletidsundervisning.

Mål gruppe.

Man kan dele naturmedisin i 3 hoved grupper.

1. Manuell terapi. For eksempel akupunktur, fotsone og qi gong eller yoga.

2. Ernæringsmedisin. For eksempel ayeruvedda, ernæringsfysiologi, Biopati.

3 Uangripelig. For eksempel healing, aromaterapi, homeopati.

En grunnundervisning må ivareta prinsippene i alle disse tre grupper.

PENSUM

Introduksjon. Kunnskap er blitt så omfattende at man har sett seg nødt til å dele opp studiet av det friske mennesket i anatomi, fysiologi og psykologi, mens studiet av det syke mennesket er oppdelt i patologi og immunologi. Slik vilkårlig oppdeling er praksis, men mennesket er og blir en udelelig enhet.

Selv om vitenskapelig medisin underviser anatomi og fysiologi som to atskilte emner, må ingen vanntett vegg bygges mellom dem. Struktur (anatomi), funksjon (fysiologi), og de kjemo-fysisk prosesser som binder dem sammen er kun det materielle uttrykk for det uforklarlige fenomenet som livet er.

GRUNN FAGENE (750 timer).

Menneskets plass i universet. (50 timer)

Universets størrelse og alder.

Grunnstoff og stjerner. Galakser og svart hull.

Menneskets plass i naturen (100 timer)

Livets evolusjon: utviklingen av blod og av nervesystemet.

Fylogenese: Artenes mangfold.

Mennesket som individ (100 timer)

Cellens spesialisering. Fra hjernen til organer.

Endogenese: Embryos utvikling.

Psykologi (100 timer)

Bevissthet, smerte og lykke. Viten og tro (statiske metoder).

Drømmer og det ubevisste. Instinkter og seksuelle drifter.

Hygiene, kirurgi og terapi.

Tankenes innvirkning på sykdommens utvikling. Placebo, Nocebo.

Filosofi (100 timer)

Unødvendigheten av, og faren ved å blande spekulasjon inn i naturmedisin.

Grekerne og den deduktiv logikk. Vitenskap og den induktiv logikk.

Indisk filosofi, Dosha, Karma.

Tao, Jing og Jang

Historikk om vestens medisin (300 timer)

Med trykk på de sosio-politiske-økonomiske momenter som har preget utviklingen.

-fra Hippokrates til Galen

-fra Paracelsius til Hahnemann

-fra Pasteur til vår tid.

MEDISINSKE FAG. (700 timer)

ANATOMI OG FYSIOLOGI (250 timer) må undervises med følgende mål:

1) Å gi en forståelse av de morfologiske, fysiologiske og psykologiske prinsipper som bestemmer og påvirker den levende organisme som en fungerende helhet.

2) Å korrelatere og tolke kroppens friske struktur og fysiologi slik at man lærer å forutsi konsekvenser av en forstyrrelse.

3) Å forklare studenten det anatomiske, fysiologiske og psykologiske grunnlag for de kliniske tegn og symptom som etterfølger skade, sykdom eller forvrengt utvikling.

4) Å gi studenten forståelse for hvilke faktorer som spiller inn i utviklingen av en patologisk prosess, og lære dem å forutsi hvilken komplikasjon som muligens kan oppstå.

5) Å gi studenten tilstrekkelig kunnskap om det friske, fungerende mennesket slik at han på en rasjonell måte kan ta i bruk alle de vanlige undersøkelser og behandlingsmetoder som slik kunnskap tillater.

6) Å gjøre studenten i stand til å skille ut de symptomer som er felles for en stor gruppe av pasienter (diagnose) fra de symptomer som er unik for hvert enkelt pasient (som er et uttrykk for den individuelle livskraft).

PATOLOGI OG IMMUNOLOGI (250 timer)

1) Studenten må kunne identifisere og navngi alle de forskjellige typer patologiske tilstander, men det må legges stor vekt på naturmedisinens syn på rollen av slike patologiske tilstander.

Det vil si at mens vitenskapelig medisin betrakter patologien som årsak til sykdom, vil naturmedisin betrakte patologien som et resultat av sykdom.

I mange tilfelle vil naturmedisinere se på lokalisering av sykdom i en viss patologitilstand som en reaksjon ved kroppens forsvarsmekanismer som er helt nødvendig for organismens overlevelse på sikt.

2) Siden Pasteurs tid har vitenskapelig medisin hatt følgende taktikk: "Drep bakteriene og du dreper sykdommen". Strategien et basert på troen på at bakterier er årsaken til sykdom, men dette forklarer ikke at noen er mer mottakelige for bakterier enn andre.

Naturmedisin er mer opptatt av terrenget hvor bakteriene utvikler seg, med andre ord hvem som er predisponert for bakterieangrep.

Men naturmedisin er ikke blind for de toksikologiske egenskaper og smitteevnen til enkelte mikroorganismer. Derfor må studenten ha full undervisning i mikrobiologi og relaterte emner samt trening i laboratorieteknikk som blod og urinprøver osv.

FARMAKOLOGI (150 timer)

Skolemedisin betrakter farmakologi som en atskilt del av studiet, men på grunn av medikamenters utbredelse i dagliglivet, må naturmedisinere ha en grundig forståelse av mekanismene som fører til lindring og til bivirkninger.

LIVETS GANG (50 timer)

Graviditetsfysiologi,. Fødselshjelp. Pediatri. Pubertet. Geriatri og dødshjelp.