HVA ERFARING BETYR

Først må vi skille mellom "erfaring" (empeiria, experienta) og eksperiment (peira, experimentum).

Begge kan defineres som mottak av informasjon samlet gjennom sansene og lagret i hukommelsen, men et eksperiment er en enkel enestående forekomst mens "erfaring" er en kritisk gruppering av samtlige eksperimenter.

Grekerne hadde en meget systematisk fremgangsmåte for å krystallisere en pålitelig erfaring og de delte "erfaring" i 3 subkategorier;

1) Erkjennelse av en begivenhet (per se inspecdo).

2) Rapport om begivenhet som har skjedd i fortiden (historia).

3) Utvidelse av anvendelsen gjennom forsøk (transitio, similis).

Den første subkategori, altså iakttagelse og lagring i hukommelsen har sin enkleste komponent i eksperimenter.

Disse eksperimenter er av to typer;

1) Hendelsen som skjer spontant,

Hendelsen som skjer spontant er videre delt i 2, vi har,

a-) hendelsen som er forårsaket av vital kraften (fysis). For eksempel et menneske med høy feber som plutselig blør neseblod og merker at feberen går drastisk ned deretter.

b-) tilfeldig hendelse.

For eksempel et menneske med hodepine søm faller og slår seg slik at han åpner en blodåre i pannen og merker at blodtapet lindrer hodepinen.

2) Hendelsen som er forårsaket av mennesket.

De hendelser som er forårsaket av menneskets handling deles også i to,

a-) Eksperimenter som prøver å etterligne noe som har skjedd tidligere.

For eksempel bruken av klystér for å kurere forstoppelse som imiterer Ibis (velkjent fugl fra Egypt) som er kjent for å sprute vann opp i endetarmen for å frembringe avføring.

b-) Tilfeldige forsøk.

Celsus for eksempel forteller om en gutt som var på tur hjem fra torget og som ble bitt av en slange. På grunn av en kombinasjon av slangens gift og solens hete ble gutten veldig tørst og han drakk det eneste han hadde meg seg som var eddik og gutten overlevde det ellers dødelige slangebittet.

"Historia" som er den andre delen av erfaring er studiet av de nedskrevne rapporter fra fortiden. Akkurat som de empiriske legene var meget opptatt av hver enkelt pasients fortid var studien av medisinens utvikling en vesentlig del av medisinstudiet. Siden "Livet er kort og kunsten er lang..." er vi nødt til å ta for god fisk en del ting som vi ikke har personlig erfart.

Men empirikerne tok ikke alt for gitt og de hadde også et system for å teste sannheten av en påstand og jeg kommer dl det om noen få linjer.

Transitio similis, eller fremgangsmåte hvor man forsøker noe uprøvd fordi det minner eller ligner litt på noe som er kjent fra før, kan også deles i tre;

1) En metode søm har gitt bra resultater hos en pasient som var syk i en del av kroppen kan prøves hos samme pasienten når sykdommen dukker opp i en annen del av kroppen.

2) Metoder som ble brukt ved en sykdom (en epidemi f.eks.) kan prøves i andre lignende epidemier.

3) Et medikament som f.eks. ikke var tilgjengelig ble forsøkt erstattet av et medikament søm har en lignende virkning.

Den metoden de brukte for å gradere påliteligheten av sin erfaring er det vi i dag kaller en statistisk metode.

Første grad er reservert for det som skjer hver gang uten et eneste unntak. Andre grad gjelder når man iakttar en del få unntak til regelen. Grad tre er når det ikke er mer enn 50/50 sjanse for at det forutsette skjer og fjerde grad er når ting skjer iblant men at det finnes mer unntak enn regler. 5. grad er når ting skjer tilsynelatende uten mønster eller bestemt rekkefølge.

Siden den eneste helt pålitelige sannhet er den som gjelder for ting som skjer ofte og helt uten unntak, og siden slike hendelser tross alt er sjeldne, tok empirikerne, for å overkomme denne begrensningen, i bruk det de kalte "tribike peira" eller "trivica experienta".

Når du har observert en ting og er i stand til å skape den samme hendelsen liksom på bestilling; at det samme skjer hver gang under de samme forutsetninger, slik at du kan kontrollere det og kan forårsake det etter egen vilje da vil dette kvalifisere til "tribike peira". I det greske empirisme system hadde slike tribike peira samme verdi som en sannhet av første grad.

Når en informasjonsbit som er høstet fra erfaring (per se inspectio, historia, transitio similis eller tribike peira) har passert vurderingsnåløyet og kommet ut med stempel Grad I da ble det akseptert som en teorem eller en Aforisme.

DATA RUSK

... en så fin sommer som vi hadde. Det er nesten vemodig å tenke på. Men noe husker jeg. Jeg husker bikkja mi som løp i en eng med høyt gras, swhoosh! så henne ikke, bare haletippen.

Og så hoppet hun i blant. Jeg tror hun lekte med sommerfuglene. Swhoosh, fram og tilbake. Med halen rett til værs. Løp hele tiden. Bare fordi hun fikk lov. Bare fordi det er gøy.

Hun løp som bare unger kan. Utrøttelig. Swhoosh fram og tilbake. Løp med vinden og sommerfuglene. Bare fordi solen skinner og graset er høyt. Så høyt at jeg bare så haletippen som står rett til værs.

Hun har en pen hale. Med hvit og svart pels som blafrer i vinden. Om jeg hadde en sånn hale hadde sikkert også jeg løpt opp og ned i graset.

Men jeg har ikke en sånn hale, med svart og hvit pels som blafrer i vinden. Jeg har ikke en gang god hukommelse. Så jeg husker ikke mye mer. I blant husker jeg ikke engang navnet til folk. Og når jeg blir gammel vil jeg glemme ansiktene og. I blant husker jeg ikke engang å dra opp buksesmekken. Og når jeg blir gammel, vil jeg glemme å dra buksesmekken ned, noen ganger. Men det er det som er vakkert med livet; at man glemmer!

Man glemmer fortiden som man ergrer seg over. Man glemmer framtiden og alt det man skulle ha gjort, man burde ha gjort, man kunne ha gjort. Bare man har det gøy.

Bare man får lov å løpe med halen rett til værs. På en sommerdag, i en eng med blomster og sommerfugler.

Swhoosh og sommeren er forbi.