Aforisme nummer 1;
”Livet er kort, kunsten er lang, muligheten flyktig, eksperimentet bedragersk, og bedømmelsen vanskelig.
Terapeuten må ikke bare strebe etter at alt han selv gjør er riktig, men han må også se til at pasienten, pleierne og andre utenforliggende faktorer arbeider i samme retning.”
Når man leser gjennom Aforismene med de samme briller søm vi fikk tildelt på forelesninger i "skolemedisin", kan man få inntrykk av at mange av disse uttalelser virker litt naive, usannsynlige og tildeles komiske.
En vesentlig grunn til det er at Aforismene ikke er ment som en lærebok, jeg tviler faktisk på at det i det hele tatt var ment som en bok. Når man leser gjennom de øvrige Hippokratiske skrifter ser man at disse Aforismer egentlig er setninger som er tatt ut av sin sammenheng.
Da du pugget til eksamen gjorde du sannsynligvis som de aller fleste av oss. Du laget kryptiske små setninger som du samlet på en lapp. Etterhvert som det nærmet seg eksamen ble lappene mindre og mindre og setningene mer og mer morsomme og mindre forståelige for andre. På mange måter er Aforismene "jukselapper" som vi fant i lommene på antikkens medisinske studenter.
Den Hippokratiske medisin er mer et sett av regler og instruks som legen må følge fremfor en teoretisk beskrivelse av sykdommens natur. F.eks. skriver Hippokrates i "The book of prognosis" § 25;
"Du må ikke beklage at jeg hverken navngir eller gir en diagnose i hver enkelt tilfelle, fordi det er kun med utgangspunkt i symptomene av hvert enkelt tilfelle at du vil kunne avgjøre hvorvidt det dreier seg eller ikke dreier seg om den sykdommen jeg refererer til."
Mot slutten av forrige avsnittet beskrev jeg hvordan grekerne definert ”Erfaring”. Det er den type erfaring som Hippokrates brukte for å lære seg det han kalt ”hele medisinsk kunsten”.
Grunnen til at Hippokrates ble kalt ”Medisinens Far” er fordi han hadde en unik talent for å beskrive pasientens symptomer. Egentlig er det mer en teknikk enn en talent som han brukt for å oppnå sin velkjente bild skarphet. En teknikk som alle kan lær seg, men når man leser de instruks han gir forstår man godt at han ment at ”Livet er kort og kunsten er lang”
Boken "Epidemics" seksjon 3, § I, forteller hvordan man skal danne seg et bilde av symptomenes helhet.
"Angående sykdom er de omstendighetene som danner grunnlag for vår bedømmelse følgende; - legg merke til den generelle natur som er felles for samtlige tilfeller og legg merke til den eiendommelig natur av hvert individuelt tilfelle, - legg merke til sykdommen, til pasienten og til behandlingen som er gitt, - legg merke til den person søm utfører behandlingen, fordi selve utøveren avgjør om behandlingen fører til bedring eller forverring, - legge merke til klimatiske forhold, særlig tilstanden på himmelen, og til naturen av det nærliggende landet, - studer pasientens vaner, hans diett, og hvilket mål han har i livet, - den måten han holder samtaler gående på, hans manérer, hans tanker, søvnen eller fravær av søvn, hans drømmer, hva han drømmer om og når han drømmer, - om han plukker eller klør, - legg merke til hans tårer, - avføringen, urinen, spyttet, og oppkasten, og studer hvordan sykdommen forandre seg fra den ene sykdom til den andre, - legge merke ål avleiring, om den varsler død eller en snart kommende krise, - til svette, til feberen, til skjelving, til hosting, nysing, hikking, pusting, raping, promping og om hvorvidt luften kommer ut med lyd eller uten, - legge merke til blødning og hemorroider, - ut fra alt dette og dets følger må vi skaffe oss en mening."
Nesten gangen du er hos legen og at han kvitterer deg u på 18 minutt blank spør ham hva han mener om Hippokrates.
Hippokrates Aforismene er 400 i antall og de er samlet i 7 forskjellige seksjoner. Siden de fleste av disse aforismer er som en kork skrud ut av Erfaringshjertet anser jeg det som god anvendt spalteplass å sitere noen få av dem, særlig når man tenker på at, så vidt jeg vett, er jeg den første som har oversatt noe av Corpus Hippocraticum til norske.
Men enda…
Før jeg begynner…
Må jeg få lov å raske skissere
Kroppen er
utstyrt med en mekanisme som bevarer helsen og som til en viss grad kan
gjenvinne helsen som er gått tapt. Dessverre er denne
helsegjenvinningsprosessen langt fra fullkommen siden den løser problemene ved
å forårsake en krise som i verste fall setter livet på spill og i beste fall
svekker pasienten ved å tappe ham for kroppsvæsker.
Etter å ha
iakttatt en rekke sykdomstilfeller er legen i stand til å danne seg en prognose
som forteller det som kroppen prøver å gjøre. Legens oppgave er å assistere
kroppen i denne prosessen slik at krisen kan ble akselerert og løsningen
fremskyndet.
Teorien er at kroppen består av utallige mengder av ubestemte væsker. Så lenge fordelingen av væsken er optimal er vedkommende ved bra helse, sykdommen oppstår når en væske finnes i overflod.
Det innebærer at helse og sykdom er den samme ting, at forskjellen mellom sykdom og helse hare er en spørsmål om grader. Når en kroppsvæske kommer i overflod vil kroppen "koke den opp" slik at væsken enten kan bli reabsorbert eller utskilt i form av svette, urin ol.
Terapien går ut på å hjelpe kroppen til å koke opp den overflødige væsken ved hjelp av diett, mosjon, varme bad ol. I tillegg kan legen hjelp kroppen å drive ut den oppkokte væske ved hjelp av medikamenter som forårsaker oppkast eller diaré. Det er viktig å forstå at det er skadelig å drive ut væsken før den er blitt kokt opp, derfor er forståelse av sykdommens forskjellig stadier basert på iakttakelse av hvert individuelt tilfelle, av avgjørende betydning for vellykket behandling.
Nå kan vi ta en titt på jukselappene.
1) Livet er kort, kunsten er lang, muligheten flyktig, eksperimentet bedragersk, og bedømmelsen vanskelig. Terapeuten må ikke bare strebe etter at alt han selv gjør er riktig, men han må også se til at pasienten, pleierne og andre utenforliggende faktorer arbeider i samme retning.
9) Vi må betrakte hver pasient individuelt for å vurdere om han vil tåle dietten helt til sykdommen når sitt høydepunkt, eller om han kommer til å bli svekket fordi han ikke tåler dietten og at sykdommen dermed vil gå tilbake og bli mindre akutt.
10) Så, i de tilfeller hvor sykdommen raskt når sitt høydepunkt burde vi rett fra begynnelsen av anmode en sparsom diett, men i de tilfeller som når høydepunktet senere, burde vi innskrenke dietten rett før sykdommens høydepunkt, men i perioden før det burde vi tillate en rikere diett for å bygge opp pasienten.
20) I løpet av krisen eller i perioden rett etter krisen må du verken gi avføringsmidler eller endre behandlingen på annen måte, enten det dreier seg om utdriving eller stimulerende midler, men du må la tingene være i fred.(hold fingrene av fatet).
22) Vi må drive ut de kroppsvæsker som er kokt opp (concocted), men ikke drive ut de kroppsvæsker som ikke er kokt opp (unconcocted), bortsett fra i de tilfeller hvor kroppen selv prøver å drive dem ut, men slike tilfeller er meget kjelden.
Kommentar. Seksjon I dreier seg for det meste om bruken av diett og om man leser mellom linjene kan man også lære at grekerne betraktet sykdom som en prosess som må gå sin gang.
Det er viktig å forstå at de ikke brukte diett for å "produsere helse" eller for å "drepe sykdommene" de brukte dietten for å bistå kroppen i å gå gjennom prosessen.
Særlig Nr. 9 er oppsiktsvekkende fordi den sier at en dårlig diett vil føre til at pasient blir så svak at han ikke greier å opprettholde den akutte fasen av sykdommen og at prosessen blir avbrutt før den har nådd målet. Målet er en krise hvor kroppen kvitter seg med stoffer som kroppen ikke lenger har bruk for.
Det går fram av andre tekster at grekerne innser at sykdommen stundevis er forårsaket av utenforliggende faktorer, men samtidig er det hett åpenbart at de anser størstedelen av "sykdommene" som et uttrykk for kroppens "normale" utvikling. Å prøve å stanse en krise er like "unaturlig" som å prøve å hindre at bladene faller fra treet om høsten.
Det er ubenektelig at grekerne var meget skarpsindige observatører, om de mente at kroppen går gjennom forskjellige utviklingsfaser som er markert ved periodiske kriser er det mest sannsynlig at det er fordi dette var tilfellet før i tiden.
At slike periodiske kriser ikke lenger er så framtredende i disse dager, kan henge sammen med at vitenskapelig medisin i sitt forsøk på å produsere helse og fjerne sykdom ved hjelp av vaksinasjon og andre unaturlige tiltak har forstyrret kroppens naturlige fremgangsmåte.
Angående Nr 22 og "kroppsvæsker som er kokt opp"; en "normal" forkjølelse begynner med at slimhinnene blir irritert (nysing, høste,, kløe i øynene, osv) deretter kommer sekret av "ikke kokte kroppsvæsker" (sekret fra nesen er tynn, vannaktig og blank, høsten er tørr, tårene svir), mot slutten blir væskene kokt opp og hosten blir løsere, sekretet fra nesen gult og tjukt. Med litt godvilje kan man finne paralleller til denne prosessen ved alle sykdommer som går sin "normale" gang.
4) Verken metthet eller faste, eller hva som helst annet, er bra når det er mer enn naturlig.
7) De pasienter som har gått sakte ned i vekt må bygges opp igjen sakte, de som er gått ned i vekt raskt må bygges opp igjen raskt.
12) Den delen av sykdommen som gjenstår etter en krise vil sannsynligvis føre til at sykdommen gjenoppstår.
16) Man burde aldri foreta seg arbeid når man er sulten.
22) Sykdom som stammer fra forspisselse tar seg kurere ved fasting; og sykdommen søm er en følge av sult lar seg kurere ved å spise seg mett, og generelt sett lar sykdommen seg kurere med dets motsatte.
Kommentar. Jeg velger å gjøre et opphold her fordi den aforismen har vært misbrukt for å støtte opp om det medisinske system som er basert på å angripe alle sykdommene med midler som motvirker pasientens symptomer. Det som her menes, er at det søm lar seg bekjempe med dets motsatte er sykdommens "utløsende eller opprettholdende faktor" og ikke sykdommens forløp.
Alle er enig i at trøtthet må kureres med hvile, at sult må kureres med mat, tørste med drikke, kulde med varme osv. Det er bare folk som har en overfladisk kunnskap til gresk medisin som kan tolke den gitte aforisme dit hen at det betyr at vi skal bekjempe feber med feberhemmende midler, at vi skal fjerne oppblomstring av utslett med salver eller bekjempe høyt blodtrykk med årelating.
Kjernen i gresk medisin er at sykdommen er en del av naturens kretsløp og at vi må støtte naturen i denne prosessen slik at sykdommen kan modne og bli eliminert i sin helhet. Dersom sykdommen blir stanset før den er fullmodne vil det føre til at sykdommen ikke blir fullstendig drevet ut og det som er igjen av sykdommen vil føre til tilbakevending av sykdommen (kfr. nr. 12).
27) Vi må ikke stole på bedringstegn i en sykdom når disse bedringstegn ikke oppstår på en regelmessig måte, heller ikke burde vi frykte dårlige tegn når slike tegn oppstår på en uregelmessig vis; fordi slike tegn er som regel ikke til å stole på og har ikke i sin natur evnen til å bli varige eller kroniske.
32) For størstedelen, vil alle de som er syke, og som har god appetitt i begynnelsen, men som ikke blir bedre, komme til å ha dårlig appetitt mot slutten; derimot de som har meget dårlig appetitt i begynnelsen, og senere utvikler stor appetitt, vil bli bedre.
36)Friske mennesker vil raskt bli syke dersom de bruker avføringsmidler eller inntar dårlig mat.
Kommentar. Betyr dette at syke mennesker tåler dårlig mat bedre enn friske mennesker? Betyr det at friske mennesker reagerer mer enn og raskere enn de syke? Men da kan det hende at "allergikere" er friskere enn vanlige mennesker siden disse allergikere reagerer mer på forstyrrelser i vårt miljø.
46) Når to smerter oppstår samtidig, men i forskjellige deler av kroppen vil den sterkeste smerten svekke den svakere.
38) Mat eller drikke som er måtelig verre, men som faller mer i smak bøs pasienten, er å foretrekke framfor mat som er bedre men som appellerer mindre til pasientens smak.
50) De ting som man er blitt vant til over lengre, tid, selv om de er verre enn andre ting som man ikke er vant til, vil vanligvis ikke forårsake mye forstyrrelser, men noen ganger må man akseptere å endre sin vaner.
5 1) Å drive ut, fylle opp, oppvarme, kjøle ned eller på andre måter påvirke kroppen på en brå og drastisk måte, er farlig; og alt som er overdrevent er fiendtlig overfor naturen; men det som kan gjøres pø om pø er trygt, særlig hvis man kan ha et mellomledd fra den ene til den andre.
Kommentar, jeg har gruppert aforismene 38, 50 og 51 fordi de til sammen uttrykker et prinsipp som er så viktig at jeg synes det er verdt å lære dem utenat og aldri glemme dem.
Aforismene i denne seksjonen handler om forhold mellom været og sykdom. Hver alder og hvert kjønn vil ha en tendens til å utvikle visse sykdommer under bestemte klimatiske forhold. Det som forekommer ofte er betraktet som normalt eller naturlig.
Kroppen lever i pakt med sesongene og kroppen driver fram bestemte typer utviklingen (kall dem gjerne sykdommer) på årstider som er gunstig for den type av aktiviteter.
Grekerne var meget opptatt av å skille det som er naturlig fra det som ikke er naturlig, fordi en naturlig sykdom er mindre farlig enn en sykdom som dukker opp uten forhold til sesongen.
Ved en naturlig sykdom må terapeuten bare assistere kroppen slik at han går gjennom sykdommen (kall det gjerne utvikling) uten alt for mye besvære. En unaturlig sykdom derimot dukker bare opp når pasienten har mistet kontrollen og behandlingen må justeres deretter. Jeg nøyer meg med å sitere noen få av de 31 aforismer.
17) Angående værforandringer som kun varer noen dager, kan man si at været som kommer fra nord strammer opp kroppen, gir den mer spennkraft, mer smidighet, mer farger, forbedrer hørselen, tørker opp tarmene, gjør øynene mer bevegelige og forverrer alle smerter som kunne ha ligget i brystet. Været som kommer fra sør gjør kroppen mer slapp, og gjør at kroppen blir mer fuktig, fører til nedsettelse av hørsel, tunghet i hodet, svimmelhet, begrenser øynene og resten av kroppens bevegelser, og gjør at avføringen blir bløtere.
18) Angående sesongene er våren og begynnelsen av sommeren den årstid hvor barn er ved best helse; sommeren og i begynnelsen av høsten er gunstigst for de eldre; resten av høsten og vinteren er best for de middelaldrende.
19) Alle sykdommer oppstår ved alle årstider, men noen sykdommer har lettere for å oppstå eller bli verre ved bestemte årstider.
22) Påført varme begunstiger verkdannelse, men ikke i alle typer av sår, men når påført varme har slik virkning da er dette det sikreste tegn på at såret ikke er farlig. Varme mykner opp huden, gjør den tynn, fjerner smerten, lindrer stivheten, konvulsjoner og stivkrampe. Varme fjerner forstyrrelser i hodet og fjerner tunghet i hodet. Varmen er særdeles virkningsfull ved beinbrudd, særlig når beina er blitt avdekket, og mest av alt for skader på hodet, også ved koldbrann eller sår som er blitt forårsaket av kulde; det er bra for herpes utslett, for herpes på endetarmen og genitalia, i alle disse tilfeller er påført varme behagelig og vil frambringe en krise; men påført kulde er ikke å anbefale og den gjør skad i slike tilfeller.
23) Påføring av kulde ved hjelp av vann må gjennomføres i slike tilfeller; når det oppstår blødning, eller når blødning er forventet, men kulden må ikke påføres direkte på stedet, men rundt åpningen hvor blodet kommer ut; også ved betennelser som viser en blodrød farge som er forårsaket av ansamling av ferskt blod under buden, i slike tilfeller må man påføre kulde, men når betennelsen er av eldre dato da vil kulden føre til koldbrann; bruk kulde også ved rosen når det ikke er ledsaget av sårdannelse, fordi det er skadelig ved rosen når sår har oppstått.
24) Kulde i form av snø og is er fiendtlig for brystet siden det forårsaker hoste, intern blødning og katarr.
25) Hevelser og smerter i leddene, ikke de som er ledsaget av sårdannelse, men de som opprinner fra gikt; forstuing og den slags, alle disse er vanligvis bedre av påført kulde som minker hevelsen og lindrer smerten, siden en viss mengde av numhet bedøver smerten.
er nokså annerledes enn de seks første. Det meste er egentlig en gjentagelse av det som står i de øvrige seksjoner, men det er servert med en annen saus (om jeg får lov å si det slik). Og den sausen har en meget vitenskapelig ettersmak. Vi ser for eksempel at det blir brukt mer diagnostiske uttrykk, at påstandene blir mer dogmatiske og at det blir brukt mer og mer teorier om hva som forårsaker sykdommen. Min "teori" (for hva den er Verdt) er at den 7. seksjonen er noe som har blitt ført på i ettertid. Jeg nevner bare en aforisme, det er faktisk den siste i hele samlingen, fordi den aforismen er en av de mest siterte aforismer, men husk på at jeg påstår at det ikke er et ekte Hippokratisk utsang.
87) De sykdommer som ikke medikamentene kan kurere, lar seg kurere med jern (kniven?); de som ikke lar seg kurere med jern vil bli kurert med ild, og de som ikke ild kurerer må betraktes som ikke kurerbare.
Mye av det som har blitt skrevet, og det som folk flest tror om Hippokratisk medisin stemmer simpelthen ikke.
Hippokrates har aldri sagt at universet består av ild, vann, jord og luft. Han har aldri sagt at kroppen inneholder fire "Humører". De idéene der, de kom etterpå, som en slags forurensning.
Vi, som mennesker, erfarer verden rundt oss på eksakt samme måte som Lucy erfarte den for 3 millioner år siden. Men teorien om, forklaringen til, eller vitenskapen om det vi erfarer har forandret seg utallige ganger.
Medisin er den mest dyrebare skatt mennesket kan eie.
I alle tider har det vært noen få mennesker som har ment at vi ikke kan overlate forvaltningen av denne skatten til noe så forgjengelig som teorier.
Det er disse mennesker som danner grunnmuren til Erfarings Medisin.
Hippokrates kom til oss samtidig som Buddha og Lao Tsu. En tid hvor mennesket var målestokken for allting. Ingen guder som beskytter oss, ingen håp om reinkarnasjon, ingen vitenskap som forklarer allting.
Just you and me, som John pleide å si: Imagine.
Got to find that place I've lost
It's not
over there, not over here
It's
neither before nor next
It's
inside
Life is a flame that shines
And
everything there is,
And all
that ever was,
Is but the
shadow of this light
Please do, analyse this shadow
Be as
scientific as you like
But
darkness, as you know,
Is all
there is, outside the light.
Happiness is not something you eat
And it's nothing you can keep
You can't
find it, you can't make it
It's inside