Et menneske uten immunforsvar

Jeg ønsker innledningsvis å presisere noen begrep. Jeg ber dere ikke om å være enige med meg om hvordan jeg definerer disse ord, men det vil unngå en del misforståelser om dere forstår at jeg deler medisin i tre atskilte båser som jeg kaller Hygiene, Kirurgi og Terapi. Det er viktig å forstå at de metoder, strategier, taktikk sågar resonnement som gir bra resultat i en bås vil gi uheldige resultater når de er overført til en annen bås. Når jeg prater om terapi er det alltid underforstått at tilfellet ikke krever kirurgisk inngrep og at alle hygieniske forhold er lagt til rette.

Jeg skriver Hygiene øverst på venstre side av tavla. Kirurgi øverst på høyre side. Terapi skriver jeg i midten av tavla slik at disse 3 ord danner en likesidig trekant.

Jeg deler tavla vannrett i 2 rett over ordet Terapi, og jeg deler delen over streken i 2 med en loddrett linje mellom Hygiene og Kirurgi.

I grove trekk kan man si at Hygiene sysler med å fjerne alle de unngåelige sykdomsårsaker, alt det som fører til sykdom ved å påvirke organismen utenfra. Kirurgi handler også utenfra og den sysler med å reparere de skader som sykdom har påført, altså resultatene av sykdom.

Terapi handler om å ta vare på pasienten slik at han lærer seg å takle sykdommen på egenhand uten hjelp utenfra, med andre ord handler Terapi om å dra nytte av de ressurser som ligger inne i pasienten ved å aktivisere disse ressurser innenfra.

Alt liv er mottakelig og avhengig av en rekke "generelle stimulanser" som lys, varme, ernæring, luft osv, men også mental stimulans som motivasjon, belønning, selvtro osv. Så lenge disse stimulanser mottas i riktig mengde og intensitetsforhold vil organismen være ved bra helse. Fullstendig fravær av en eneste av disse stimulanser over en betraktelig tid vil føre til døden. Forstyrrelse av mengde elter intensitetsforhold mellom disse stimulanser over en viss tid vil føre til at organismen endrer sin funksjon og den nye endrede tilstand er hva vi kaller sykdom.

Men tilgjengeligheten av stimulanser og organismens mottakelighet for stimulanser endrer seg ustanselig, så hvorfor er vi ikke syke hele tiden?

Svaret er at organismen er utstyrt med et slags elastisk system som gjør at den tåler påkjenninger opp til en viss grad.

Som en gummistrikk.

Det er den tilpasningsevnen som er en av livets karakteristikker.

For eksempel om du utsetter deg for kaldt regn blir kroppen kald. Dersom du søker ly og kommer inn i varmen vil kulden forsvinne fra kroppen uten spor. Dersom du blir lengere ute i regnet vil de fleste av oss bli forkjølet som vi sier. Selv om du nå kommer i ly vil du de nærmeste dagene oppleve feber eller andre symptomer, men kroppen vil fremdeles kunne arbeide seg tilbake til en frisk tistand

Helt annerledes er det dersom man utsetter seg for kaldt regn over veldig lang tid. Gummistrikken blir nå tøyd så langt at den ryker og selv om alle hygieniske forhold er tilrettelagt, viser kroppen ingen tegn til spontan tilfriskning.

Noen vil muligens utvikle akutt lungebetennelse, andre vil muligens reagere ved å utvikle kronisk revmatisme eller en annen av de utallelig former for kronisk sykdom, som har det til felles, at de ikke lar seg kurere ved regulering eller tilføring av en av de "generelle stimulanser".

Det som trengs for å kurere disse tilfeller er en annen form for stimulans og siden det ikke er en "generell stimulans” må vi få lov å kalle det ”spesiell stimulans". Terapeutikk er nettopp søken etter, og kunnskap om slik spesiell stimulans.

Det finnes to typer medisin.

Den ene behandler pasienten utenfra og studerer sykdommens symptomer.

Den andre behandler pasienten innenfra og studerer pasientens symptomer.

Hygiene og Kirurgi sorterer under den første type av medisin.

Terapi er en annen type medisin.

La oss se på dette mer i detalj.

I)- Fra utsiden ved å studere sykdommens symptomer basert på analyses

IA- Den Myke medisin. Hygiene.

"Hindrer og Lindrer" før katastrofen.

På det fysiske plan ved hjelp av det sanitære, renslighet, klima og belysningsregulering osv. Også på det fysiske plan i form av enæring, fysisk aktivitet, ergonomi, arbeidsmiljø osv.

På det mental plan er Hygienens oppgave å sørge for å motivere pasienten gjennom kultur og utdanning, å skape et sosialt nettverk slik at pasienten føler tilhørlighet og får kjærlighet og et meningsfullt liv.

Jeg kaller Hygiene en myk medisin fordi Hygiene er uvirksom uten pasientens samarbeid. Pasienten beholder styringen og har et valg, helt annerledes er det med ...

IB- Den Harde medisin; Kirurgi. Krisetiltak etter at katastrofen har inntrådt.

Det finnes to typer Kirurgi; den fysiske og den kjemiske.

Alle forstår hva jeg mener med fysisk Kirurgi, det er den som utfores med kniven, stråling, hard fysisk manipulasjon som kiropraktikk osv., men alt for få innser at det finnes også en kjemisk Kirurgi.

Det som karakteriserer Kirurgi er at det er et inngrep hvor pasienten ikke har noe valg, men blir tvunget i en retning som kroppen ikke har valgt selv og som han ikke har styring på; "lykke-piller", anti- inflamatorisk, immunsupressiv, blodtrykknedsettende midler, hormon- behandling, hjerteregulerende midler, osv.

Bruken av P-piller f. eks., er et Kirurgisk angrep, det kan ikke være noe annet, det har ingen Hygienisk funksjon, det har ingen Terapeutisk funksjon og det tvinger kroppen inn en syklus som kroppen ikke har valgt selv. Mekanisk kirurgi er også i økende grad brukte i stedet for hygiene og terapi og det er blitt mer og mer akseptert å fjerne overflødige kroppsdeler som mandler, galleblæren, livmor osv.

Om du studerer virksomheten til den vitenskapelige medisin, særlig hvis du som meg betrakter antibiotika som en slags vidundersåpe som har ingen andre funksjoner enn å fjerne skitt, vil du se at den vitenskapelige medisin sysler kun med enten Hygiene eller Kirurgi.

Og den skremmende tendensen er at man forsøker mer og mer å bruke Kirurgi til Terapeutiske formal fordi de har ingen Terapi. Jeg tror heller ikke at den trenden vil snu for det blir flere kvinnelige kirurger og at disse begynner å fjerne testikler i samme lettsindige tempo som man i dag fjerner eggstokker.

2)- Fra innsiden ved å studerer pasientens symptomer basert på erfaring. Et og samme symptom eller klinisk funn kan bety forskjellige ting for forskjellige pasienter. For den ene kan det vær tegn på et lite teknisk problem som lar seg løse med Hygiene, litt mer fysisk aktivitet kanskje, forandre på noen vaner, spise andre ting, mens det for en annen kan det være et tegn på at kroppen prøver å kvitte seg med en nedarvet belastning. For en annen igjen, kan samme symptomet være et tegn på at pasienten trenger en radikal livstillsendring, skaffe seg en ny jobb eller skifte sosial krets og den slags.

Terapi forsøker å styrke pasientens helse slik at pasientens reaksjonsevne blir økt og at enten tegnene blir klarere og at betydningen av symptomene kommer klarere fram, eller at pasientens indre miljø blir reorganisert slik at krisene blir gjennomgått på en ryddigere mate.

Terapi er en individuell utveksling mellom terapeutens og pasients erfaring. Terapi er en kunst som ikke lar seg forenkle til et sett av lover eller til et regelverk.

Terapi fjerner ikke sykdom, men bruker sykdom for å hjelpe pasienten til å gå gjennom en forandring slik at han ikke behøver å gå gjennom den samme sykdommen en gang til i framtiden.

Jeg foreslår denne modellen av medisin fordi det gjør en del ting enklere og klarere.

Det blir veldig lett for eksempel å skille "skole medisin" fra "alternativ medisin" ved hjelp av en slik modell.

Jeg liker forresten ikke disse benevnelser og velger heller å bruke "Vitenskapelig medisin" og "Erfaringsmedisin". Så vitenskapelig medisin er alt som er over streken altså det som agerer utenfor og som tar utgangspunkt for sin handling i det som er synlig og målbart utenfor kroppen, m.a.o. de objektive funn. Erfaringsmedisin virker innenfra og baserer seg på de indre signaler, de såkalte subjektive symptomer.

Jeg tar det for gitt at alle forstår at en som driver med Terapi må også ha adgang til å bruke bade Hygiene og/eller Kirurgi når dette behøves.

Ser vi på modellen min og spør oss f.eks. hvor skal vi plassere akupunktur. Ja, det beror på hvordan vi bruker akupunktur. Om vi bruker akupunktur slik som den opprinnelig er tenkt ved å påvirke meridianer i hele kroppen, da er den terapi. Men når vi setter nåler på "trigger punkter" for å bedøve smerten, da er det kirurgi. Tar vi antibiotika som et annet eksempel og tenker at antibiotikas eneste funksjon er å drepe bakteriene, m.a.o. å fjerne skitt, da vil bruken av antibiotika helt klart sortere under hygieniske tiltak.

Ta et annet meget kontroversielt tema; vaksinasjon. Hvor skal vi plassere den, ja det beror på hva slags vaksinasjon. På den ene siden har vi "oral" og "scratch" metode, på den andre siden har vi vaksinasjon ved hjelp av sprøyte. I det ene tilfellett har kroppen et valg og man har bevitnet flere tilfeller hvor vaksinasjon "ikke har tatt", slik at vedkommende ikke er "vaksinert" etter vaksinasjonen. Derimot når man bruker sprøyten, da finnes det intet valg. Så den første typen vaksinasjon sorterer under Hygiene og den andre under Kirurgi.

Det viser seg at min modell gir en slags klasserings eller sorterings system som fungerer ganske bra for en rekke forskjellige problemstillinger. Derimot når man tar problemer om immunforsvaret da støter man på problemer. For eksempel en pasient som kommer med "svakt immunforsvar" og du påtar deg oppgaven av å "styrke immunforsvaret", hva skal du da kalle din fremgangsmåte. Noen vil si at det er Hygiene andre vil si at det er Terapi, men legene bruker gjerne en rekke usannsynlige medikamenter, til og med vaksinasjon, for å oppnå samme mål. Så her vil hele min klasseringsmodell falle til grunnen fordi vi vet egentlig ikke hvor vi skal klassere "styrking av immunforsvaret". Men det er ikke fordi min modell er mangelfull, det er fordi immunforsvaret ikke har noen konkret utvetydig manifestasjon, det er en sann "kurve" hvor vi plasserer en rekke "ting" som ikke har nonting med hverandre å gjøre.

Immunforsvaret er et konsept, et begrep, men det er ikke noe virkelig.

For meg er immunforsvaret et av de aller beste eksempler som finnes på det vi kaller en PLATONISK IDE.

Når leger, terapeuter eller sjarlataner som markedsfører mirakelprodukter i media nevner immunforsvaret er det vanligvis for å få folk til å tro at de vet alt om immunforsvaret og at det har funnet en måte å rense eller styrke immunforsvaret på, omtrent som om immunforsvaret er en separat del av kroppen som det går an å ta ut for å sende den til renseriet eller et treningsstudio.

Men hva betyr ord?

Selv ordet er latterlig og meningslost; immunitet betyr evnen til å forsvare seg selv, derfor kan immunforsvaret bare bety forsvar mot evnen til å forsvare seg selv.

Spor noen hva de mener når de sier immunforsvar og de vil si noe som "Ja! du vet, det er ... vel du vet nok hva jeg mener, alle forstår vel det".

En god venn og kollega av meg sa det slik;

"For å forklare ting slik at folk forstar hva det dreier seg om må du bruke en referanse som er litt kjent"

Faktum er ingen vet hva begrepet betyr og alle tror at de er den eneste som ikke vet hva ordet betyr, så ingen tørr å spørre.

Man kunne prøve å forklare at immunforsvarets evne til å gjenkjenne en antigent bestemmes på humoral nivå av b-lymfocyternes antikroppar og på det cellultære nivået av T-lymfocyternes antigenspesifikk reseptorer. Immunforsvaret er dessuten utrustet med en egen spesifikk mine som gjøre at han kan kjenne igjen et antigen som han har truffet før. Disse tre egenskaper er innebygd i lymfocyternes DNA. Genetiske faktorer som avgjøre lymfocyternes forsvarskompetanse ligger i HLA (human leucocyte associated) som finnes på venstre arm av DNA-tråden (kromosom) og det er her at koden til forskjellige proteiner er lagret. Man deler vanligvis disse proteiner i 3 klasser, men vi kan foreløpig holde oss til fosfolipider i cellemembranen for å vise hvordan en mastcell mediert reaksjon influerer på symptomene til en pasient med astma og atopisk eksem.

Avhengig av hvilken allergen pasienten reagerer på, enten det er pollen, pelsdyr eller husstøv vil man kunne prate om primær eller sekundær mediator som alle vil påvirke hvilken virkning arakidonsyre har på oppbygning av fri radikalene. I de tilfeller hvor lipoxygenas utløser en kaskade av hydroperoxid vil leukotrien av type A4 føre til økt permeabilitet, økt slimsekresjon i luftveien og sammentrekning av bronkiene, derimot en cykio-oxygenas vil føre til at endoperoxider aktiviserer protaglandinen av type E2, D2 og F2 som hver og en respektivt fører til inflammasjon med smerter, rødhet og ødem.

Man kan om det er ønskelig illustrere det hele med diagrammer hentet i boker om immunologi.

Men ...!

Man kunne like godt ha sagt at Gowoliboben du får er den samme som Skapalipopen du har, men din omfshnashna blir styrket av nitjapropa pungen som henger fra kilipistishen som gowoliboben genetikiserer. Det spiller ingen rolle hva du sier, ingen forstår hva du prater om allikevel og de prosesser som forskerne iakttar i sine mikroskop er bare en brøkdel av et enormt system og de beviser på ingen mate at det finnes i kroppen en vesentlig del som har i oppgave å forsvare oss mot inntrengere.

En pasient satt hos meg en dag og fortalte meg at hun er allergist mot hunder. Om hun kommer i nærheten av en hund eller om hun bare kommer i et rom hvor en hund har opphold seg får hun umiddelbar et astmaanfall. Og mens hun forteller meg alt dette, stille og rolig og uten astmaanfall oppdager jeg at bikkja mi sover under sofaen hvor hun sitter. Jeg har vært bort i flere lignende tilfeller, men det mest ekstreme tilfellet ble meg fortalt av Walter Larsen;

En dame kommer på besøk hos Walter og fra dørkterskelen oppdager hun at Walter har en plante på pulten sin og i samme øyeblikk begynner hun på et ekstremt astmaanfall. "Hvordan våger du?" skriker hun "du som er terapeut, du burde ta mer hensyn til allergikere, hvordan skal vanlige mennesker forstå oss når ikke engang terapeuten respekterer oss." Og Walter prøvde å berolige henne ved å be henne gå og se på planten på nærhold, men dama utviklet raskt alle tegn på et reelt anafalitisk sjokk og skriker "Du prover å drepe meg, jeg skal saksøke deg, din ... din ...... men Walter griper henne i kragen sekundet for hun ramler bevisstløst på gulvet og sier "Gå og se på planten da vil du se at det er en SILKEPLANTE" Dermed blekner dama, snur på hælen, smelter doren på veien ut og kommer aldri tilbake.

Gå og forklar slike tilfeller du ..... med dine arakidonsyre ..... og din HLA medierte antigen reseptor.

Sannheten er at immunforsvaret er en myte, - keiseren har ingen klær - , immunforsvaret er en løgn. Tiden er kommet for å si det høyt og tydelig.

Det finnes ikke noe immunforsvar fordi det finnes ingenting å forsvare seg mot.

Det finnes ingen fiender der ute, de fiender som du ser overalt er fabrikasjonen av en syke hjerne. Den samme syke hjernen som har gitt oss Darwins teori om at livet er en kamp. Det finnes ikke lengre tvil i vel informerte kretser om at Darwins teori ikke holder tett, det finnes en rekke tilfeller som ikke lar seg ikke forklare av teorien, det finnes sentrale fenomener i biologi som er helt i strid med Darwins teori, men fremdeles er teorien helt sentral i undervisningen på alle nivåer, i media, i grunnskoler og på universiteter.

Det siste jeg hørte er at befruktning foregår på det settet at to seksceller slåss for å komme inn i egget, den ene sædcellen er vinneren og den andre er taperen, det beviser en gang til at livet er en kamp. Brother and sister! Se på meg! se på mitt ansikt, har ikke jeg to øyer? Betyr det at det ene øyet konkurrerer med det andre? Betyr det at det ene øyet er vinneren og det andre taperen?

Det er en merkelig måte å se realiteten på. Vi deler verden i oss og dem, fiender og helter, riktig og feil, godt og vondt, for eller imot, forsvar og angrep. Det gir oss en veldig ålreit måte å forklare sykdom på, en forklaring som flytter alt ansvar fra oss mot "Dem". En oppfatning som er blitt sterkt forankret hos mange er at "Vi er snille og gode og ingenting feiler oss og sa kommer disse stygge andre og angriper oss og gjør oss syke. Fy og fy! Få dem vekk! Vi er fullkommen og trenger ingen andre". -

"Det vi trenger er forsvar mot de andre. "

For meg er slik oppfatning resultatet av en slag paranoia som har oppstått pga omfattende propaganda virksomhet. Og det forstyrrer ikke meg at folk ønsker seg et sterkt forsvar, men det blir fort et problem hvis man begynner å handle ut i fra tanken om at det beste forsvar er angrep.

Teknologien er blitt så avanserte og det medisinske apparat er blitt så mektig at de kan virkelig by på problemer om de sammen begynner å gå til angrep på disse fiender som angivelig finnes overalt. Det finnes nok av eksempler som viser hvordan helsevesenets byråkrater kan manipulerer opinionen for å få gjennomslag for sitt synspunkt, og jeg overlater til andre å gå inn i detaljene. Men det jeg reagerer på er at de er i ferd med å spre en slags paranoisk frykt i hele befolkningen.

Om de mener at livet er farlig, at vi er omringet av fiender og at kreft er ute etter å ta rotta på alle og enhver, da er det greit for meg. Jeg har en annen oppfatning, men jeg respekterer at vi ikke tenker likt.

En buddhist og en kristen kan godt leve i fred, men hvis den kristne begynner å skremme buddhistens barn med et helvete som buddhistene ikke tror på da gjør buddhisten klokt i å reagere.

Du kan godt si at vi ikke kan sammenligne disse to ting fordi religion er synsing mens vitenskap er bevist. Ja! faktisk "vitenskapelig bevist". Nettopp!

For meg er det omtrent like overbevisende som når, en kristen sier at helvete eksistere fordi det står skrevet om det i bibelen.

Vitenskap har felles med religion at det fungerer bare så lenge du tror på det og du tror på det bare så lenge du ikke vet om noe annet.

Så trikset er å unngå å se på noe annet, eller å fornekte at noe annet eksisterer, helt til bevismaterialet er så omveltende at man er nødt til å forkaste den nåværende teori og erstatte den med en ny, forbedret teori som i sin tur blir erstattet av en enda bedre teori når tiden er moden.

Ta gravitasjonsteorien. For i tiden trodde man at jordet var flat og at det fantes to krefter i universet; Nedover og Oppover. Det som er tungt faller nedover, det som er lett faller oppover. Det gikk greitt og det var lett å bevise.

Så fant man ut at jorden er rundt og ikke flat allikevel, så det skapte problemer med å bestemme hva som var ”Opp” og hva som var ”Ned”.

Heldigvis kunne man bevise at jorden er i universets sentrum og at det bare er rett og rimelig at alt skal falle mot sentrum. Så dukket det opp noen som hevdet at jorden ikke er universets sentrum allikevel og vi måtte brenne mange slike kjetter for Newton beviste at to legemer tiltrekker hverandre med "innverse kvadrat av sin avstand" og at loven gjelder i hele universet. Hurra! Endelig en teori som holder.

Oh nei du! Fordi her kommer gutta fra Copenhagen som beviser at elektronet faller ikke mot atomkjernen, så vi måtte i full fart postulere en ny kraft, en frastøtende kraft som opphever gravitasjon og holder elektronet i sin bane. Sa kom guttene fra Texas og de beviste at det finnes nok en annen kraft som gjelder inne i atomkjernen og som holder de forskjellige deler sammen og at den kraften er så stor at når vi frigjør den kraften...

.... fytte rakkerne! Løp for livet! Vi har oppdaget atombomben.

Så teorien slik som den er pr. i dag, i oppsummering, er at gravitasjon gjelder i hele universet bortsett fra inne i atomene. Men ... siden det finnes ingenting i universet annet enn atomer og tomrom, måtte man innse at gravitasjon virker bare i tomrommet mellom atomene.

Så problemet er at det er ikke lett å forklare hvordan noe kan virke når det forutsettes at det virker bare der hvor det ikke finnes noe å virke med. Ingen problem; vi lager en ny teori,

Poof, vi postulerer at det finnes noe som vi ikke har funnet enda og vi kaller det en "Graviton".

I de siste 30 år har man forgjeves drevet "intens forskning", på CERN og andre steder, for å finne dette "Graviton" som er den siste brikken i hele pusle spillet. Imens kan man bruke teorien for å forklare alt som finnes i universet: teorier om hvor gammel universet er, hvor stort det er, hvor lenge det skal vare og hvordan det oppsto i en "Big Bang" som startet med ingenting.

Og hvis du tror at jeg spøker gå og spør en astronom eller en atomfysiker, de gutta der vet hva de prater om, de kan forklare og bortforklare alt, det finnes nemlig ikke tvil om at alt fungerer som teorien sier, det er så enkelt. Gå derimot og spør en sosiolog hvorfor folk dreper hverandre eller spør en botaniker hvorfor man aldri har sett en giraff med vinger og de vil si at det finnes alt for mange ukjente faktorer som avgjør dette for å kunne gi et enkelt svar.

Med andre ord, det som er nært oss er komplisert, det som er langt vekke fra oss er enkelt.

Eller er det at vi er mest sikre på det vi egentlig vet minst om.

På vart plan er vi konfrontert med naturen ansikt til ansikt og vi ser at den er uendelig komplisert, men atomene og universet det er langt vekke fra oss og fra den avstanden virker det hele mye enklere fordi vi bare ser en liten bit av det hele.

Det er nemlig det som er trikset med vitenskap.

Man ser på en liten del om gangen, fordi da er det mye enklere. Det er hva man kallet en analytisk metode.

En analytisk metode består i å redusere undersøkelsens gjenstand til sin enklest mulige komponent ved å mest mulig isolere den fra omgivelsene. Under disse kunstige vilkår kan man så observere undersøkelsesgjenstanden og trekke noen konklusjoner som danner grunnlag for en teori. Deretter kan man sette opp eksperimenter som beviser eller motbeviser teorien. Når teorien er bevist kan man ved hjelp av generalisasjon utlede en lov og denne loven i sin tur, kan brukes for å forklare hva som skjer, når man setter sammen igjen det man har tatt fra hverandre for å undersøke.

Vitenskap er i stor grad basert på hva man i logikk kaller sirkulær resonnering hvor man beviser ”A” ved å referere til ”B” og man beviser ”B” ved å referere til ”A”. Jeg forventer ikke at noen skal tro på hva jeg sier, jeg forventer ikke at noen skal dele min tvil, men om du leser bøker skrevet av A. Einstein eller N. Bohr eller i senere tid f.eks. Frank Close skal du oppdage at disse folk har ganske mye humor og de innrommer gjerne at hele vitenskapen egentlig er bygget på temmelig spinkelt grunnlag. Et vakkert eksempel på slik ironisk humor gjelder N. Bohr som er en av opphavsmennene til kvantum teorien.

Det fortelles at han hadde en hestesko over inngangen til kontoret sitt. En venn som var på besøk sa, "Du tror da vel ikke på den slags".

"Nei" - svarte Bohr – ”men jeg har hørt at det virker selv om man ikke tror på det".

Det rare er at folk flest tror at vitenskapen har forklaring på sannheten og vitenskapelige beviser er den store slegge som uomtvistelig gjør slutt på all diskusjon fordi alle vet at vitenskap er sant. For eksempel man forklarer gjerne patologi ut fra vår forståelse av fysiologi som er basert på vårt forståelse av kjemi. Kjemien forklares ut fra elektronegativiteten som i sin tur er forklart i fysikken. Fysikk som er basert på sub-nuklear fysikk, men når du studerer sub-nuklear fysikk finner du fort ut at dette er meget komplisert og blir mer og mer diffust etter hvert som man går fram.

De fleste vil gi opp på det tidspunktet, men om du er iherdig og forlanger et svar skal du høre at vi vet egentlig veldig lite og forstår enda mindre, (men vi forsker intenst på det og vi skal finne løsningen hvert øyeblikk) .. ... i mellomtiden kan du gå tilbake til patologien din og fortsette som om du ikke visste at det hele henger på at vi skjønner ingenting.

Vitenskapen er full av lover som gjelder kun under "ideelle vilkår" som aldri har eksistert, men så lenge man bruker den analytiske metoden og holder seg til sitt begrensede vitenskapelige felt, og ikke stiller altfor mange dumme spørsmål, og ikke bryr seg om hva naboforskeren holder på med, og så lenge man tar for god fisk alt som er skrevet i bøkene, så virker det helt sannsynlig og alt går bra.

Akkurat som i en hvilken som helst annen religion.

Ja men .... vil noe si, vitenskap er sant fordi fjernsynet virket og atombombene smeller.

At en teori kan forutsi en begivenhet beviser ikke at hele teorien er sann, det beviser bare at teorien duger til den spådommen. For i tiden gikk teorien ut på at solen er en gud som beveger seg på himmelen i en vogn, ved hjelp av den teorien kunne man spå at solen vil stige opp igjen i morgen, og det stemte ... HVER GANG.

De kunne til og med spå sommer og vinter solverv ved hjelp av den teorien og ved å blande inn en liten drage kunne de også spå solformørkelser med stor nøyaktighet, men ingen vil i dag akseptere det som bevis for at solen går rundt i en vogn.

Ja men ... vil noe si, om vi skal prate om vitenskap da må vi holde oss til ting som er VERIFISERBARE slik at vi kan kontrollere om det stemmer og ikke blande guder, vogner og drager inn i dette.

Så ..ut med dragen og inn med vitenskap; På 15 hundretallet fant Tycho Brahe ut at månen går rundt jorden i en epysirkel. Han laget et regnestykke ut fra den teori som han kunne brukes for å regne ut hvor månen skulle befinne seg på et visst tidspunkt. På 17 hundretallet fant Keepler ut at månen ikke beveger seg i en epysirkel, men i en elipse og han laget sitt regnestykke ut fra sin teori. Nå vet vi at jorden beveger seg rundt solen samtidig som månen går rundt jorden (for ikke å nevne at solen er i bevegelse i forhold til galaksen og at selve galaksen også er i bevegelse) så nå vet vi at månen beveger seg i en spiral, og ut fra den teorien har vi vårt eget regnestykke.

Men ... om man ønsker å regne ut hvor månen skal befinne seg klokka 1314 om 10 år da kan man fremdeles bruke alle tre regnestykkene og komme til et brukbare resultatet selv om de tre regnestykkene går ut fra forskjellige teorier.

Kan alle de tre teorier alle var sanne samtidig?

Nei, fordi om man ønsker å regne ut månens situasjon om 100 år, da vil Tychos teori begynne å vise noen feil og hvis man ønsker å vite månens plass i forhold til en nærliggende stjerne om 10 år, da vil Keeplers system slå sprekker. Til og med dagens teori er ikke presis nok til å regne månens plass i forhold til flere andre galakser. Det viser seg at man kan bevise omtrent hva som helst hvis man er villig til å redusere sine krav tilstrekkelig og, omvendt, at man ikke kan bevis nonting om man tar alt for mange parameter med i regnestykket.

Den ene teorien etter den andre faller etter hvert som man utvider sin horisont og øker sin kunnskap.

Derfor er det så viktig å benytte seg av den analytiske metoden som reduserer undersøkelsesgjenstanden til sin enkleste komponent og tillater at ekperimentatøren ser bort fra alt han ikke regner med som vesentlig.

Den analytiske metoden er omtrent som å se på verden gjennom et langt rør. Så lenge røret er veldig langt går alt bra, men problemene oppstår når røret blir kortere og at synsfeltet utvider seg. Den analytiske metoden gir glimrende resultater for å studere enkle ting som bevegelse av månen eller bevegelse av elektroner i et elektrisk felt, men det gir ikke så bra resultater når det brukes på komplekse ting som et levende menneske.

A dele opp pasienten i små biter for å tilpasse dem den vitenskapelige metoden er veldig greit for legen. For eks et barn som i 4 år har blødd neseblod hver dag går til øre-nese-hals spesialist som prøver antibiotika (hvorfor ikke?), men det hjelper ikke. Så spesialisten finner på ingenting bedre enn å brenne opp blodårene i nesen. Hurra! Ikke noe mer blødning. At gutten deretter utvikler kronisk hodepine har ikke nonting med nese spesialisten å gjøre fordi han har gjort jobben sin på en vitenskapelig måte; han hadde en teori (blodet kommer fra blodårene) han gjorde et eksperiment (fjernet blodårene) og fikk verifiserbare resultater (ikke mer neseblødning). Om pasienten senere i livet sprenger et blodkar et annet sted i kroppen f.eks. i hjernen og får ensidig kroppslammelse har ingenting med saken å gjøre.

Et annet eksempel. En 40 år gammel pasient går til rutinekontroll og man oppdager at han har kolesterolnivå på 13 (ikke spør meg 13 hva, jeg vet ikke. Bare 13). Som alle vet er det normale nivået omtrent 4, tror jeg (ikke spørre meg 4 hva. Jeg vet ikke). Pasienten har ikke noe å klage på, han føler seg bra, men uansett, ble han satt på kolesterol reduserende medikamenter. Og det går bra. Kolesterol nivå kommer ned til 7 og pasienten føler seg fremdeles bra og fortsetter på samme medikament. 3 år senere blir han plaget av hodepine og kontrollen viser at han har høyt blodtrykk. Nytt medikament i tillegg til det forrige. Et år senere pasient hoster blod. Det er påvist mavesår, tredje medikament. Et år senere han får astma; 3 medikament til. Pr. dags dato går pasienten på 6 forskjellig medikamenter hver dag og føler seg elendig. Det bisarre er at ingen lege har funderte på om ikke pasientens raske helseforfall i de siste 5 år muligens skyldes virkningen av den kolesterol nedsenkende behandling. Nei, hvorfor skulle han gjøre det? Teorien sier at kolesterol er farlig.

Ned med kolesterol!

Men kanskje den pasienten trenger høyt kolesterol.

For 5 år siden var pasienten frisk i praksis, men syk i teorien. Sant er muligheten store for at han hadde fått et hjerteinfarkt om 20 år, men i mellom tiden kunne han ha hatt det ganske bra. Nå, takket være den behandlingen, er han teoretisk frisk, men meget syk i praksis.

Det finnes to forskjellige typer av medisin, den ene er opptatt av enkeltpasientens sine subjektive opplevelse og baserer sin behandling på erfaring, den andre er opptatt av statistikkene og baserer sin behandling på teorier. Hvis du nå trur at jeg rakker ned på mine kolleger fra skolemedisin så tar du feil; det finnes en god del leger som er oppriktig opptatt av enkeltpasientens velvære og det finnes en rekke såkalte alternative terapeuter som baserer sin behandling utelukkende på teorier.

Du må være forsiktig med teorier, de er meget besnærende, hypnotiserende i grunnen. Og det finnes en rekke eksempler hvor man har brukt en teori som er helt feil og fremdeles kommet fram til et korrekt resultat. Jeg nevnte i sted eksemplet om månebanen og noen vil tro at dette er et unntak, men det er snarer reglen, de fleste teorier har vært vitenskapelig bevist i sin tid, det er forutsetningen ellers hadde de ikke overlevde. At feile teorier kommer fram til korrekt resultat er ikke et unntak, det er regelen, det er en del av systemet og alle teorier har det til felles at de er ønsketenkning som har veldig lite med realiteten a gjøre.

Vitenskap er et sirkus triks, et godt triks, men et triks fremdeles. For 200 år siden ønsket alle vitenskapsmenn at universet var bygget av atomer som var laget som små biljardkuler i stadig bevegelse. Det hadde vært enkelt. Da kunne man ha forklart allting. Så de laget en teori som de kalte den kinetiske teorien. De testet teorien og den holdt stikk. De kunne forutsi ting og forklare fakta. De kunne til og med, ut fra den samme teorien, lage forskjellige typer av eksperimenter som beviste de samme fakta. Og mye av de fakta som de oppdaget holder fremdeles stikk i dag. Den mest kjente oppdagelsen gjort takket være den kinetiske teori er at det finnes et antall (et tall som skrives 303, etterfulgt av 21 nuller) molekyler i et gram hydrogen. Det viser seg nå at teorien er fullstendig feil, universet er ikke laget av biljardkuler allikevel, men med de nye teoriene er man fremdeles nødt til å innse at det faktisk finnes nøyaktig det antall molekyler i et gram hydrogen (Jeg antar at noen må ha satt seg ned for å telle dem. En lørdag morgen. Hva skal man ellers gjøre på en lørdag morgen?)

Så det er ikke et unntak at en teori er feil selv om den er vitenskapelig bevist, det er en del av systemet. TRIKS bare triks, men det er kjekt å ha. Og det gir resultater. Og jeg vil ikke være foruten elektrisiteten, data- maskinen, telefonen og alt det andre disse triks har gitt oss, men jeg er veldig skeptisk når man begynner å bruke slike triks i medisin.

Problemet med vitenskapelig medisin er at det er basert utelukkende på vitenskap og problemet med vitenskap er at den systematisk velger å se bort fra hva de ikke forstår og konsekvensen av det er at de har utelatt det som er det viktigste av alt for en pasient, nemlig menneskelige følelser.

Målet med vitenskap er å gi en mest mulig eksakt beskrivelse av fakta, en beskrivelse som er mest mulig uavhengig av menneskets vurderinger eller følelser. Problemet er at følelse er en så sentral del av livet at den vitenskapelige metode, når den anvendes i medisin, vil spore av i feil retning rett fra starten. All sykdom, alle forandringer hos et menneske vil påvirke følelsene. Selv om du bare skjærer deg i lillefingeren vil du muligens bli sint eller redd eller irritert på deg selv. Den mest banale forkjølelse vil også umiddelbart påvirke følelsen, noen vil synes synd på seg selv, andre vil bli oppgitt eller muligens irritert på den dumme terapeuten som ikke har greid å styrke immunforsvaret tilstrekkelig. Følelser er så sentrale at tingene mister sin betydning når man ikke tar følelsene med i beskrivelsen.

Ole og Pål gikk en tur og Ole sa ; "Det er varmt" - Pål som er en kranglete skeptiker spurte, "Hva mener du? Det? Hva er den der DET som du prater om? Og når du sier 'er', mener at det -ER- eller at det føles, og hva betyr varm". Det utløste en heftig diskusjon.

Heldigvis kom Knut forbi. Knut er en vitenskapsmann og han tok ut termometeret sitt og sa, med all den alvorlige myndighet som kunnskap gir; "Det er 13 grader og det er kaldt".

Pål ga seg ikke med det, så diskusjonen gikk videre omtrent slik;, "Hva er en grad? - En grad er et mål for Temperatur.

Hva er Temperatur? - Temperatur er en indikasjon på hvor mye varme det finnes.

Hva er varm? - Varme er ..Euh! ... Energi?

Energi? – Euh !… Ja. Energi, du vet at hele universet består bare av atomer. "Så Pål tar av seg brillene og begynner å gni på dem. Knut skynder seg

med å si at atomene er så små at ingen kan se dem og forklarer at varmen er et mål på hvor mye bevegelse det er i molekylene av et stoff, altså hvor fort atomene i molekylene i et stoff beveger seg i forhold til hverandre. PåI setter brillene tilbake på nesen og spør:

"Hva er det som får atomene til å bevege seg? - Det! ..er varmen ... Selvfølgelig!

Så til tross for at den definisjonen biter seg selv i halen er det den aksepterte vitenskapelige definisjon av varme som er å finne i alle leksikon og bøker om fysikk. Enda mer morsomt er det at vi nå vet at den definisjonen ikke tilsvarer realiteten fordi vi nå vet, at det som får molekylene til å bevege seg er elektromagnetisk stråling. En elektromagnetisk stråling er en bølge som beveger seg i et tomt rom. Disse bølger kommer i forskjellige lengder. Bølgene med lange bølgelengder beveger seg sakte og er varme, de som har kort bølgelengde beveger seg raskt og er det vi kaller lys.

Og jeg horer Pål spørre; "Du, hva er det som lager bølger i et tomt rom?"

Og akkurat her må jeg innromme at jeg begynner å ha alvorlige problemer med å skrive resten av samtalen, men Maxwell er en fysiker som skrev noen matematiske ligninger for å beskrive det man kaller et "Felt". Så vidt jeg forstår er det "Feltet" som "bølger" i tomrommet. For å beskrive hva et "Felt" er, vil jeg våge meg på å si at et "Felt" er noe som oppstår når en bølge kommer forbi og som forsvinner når bølgen er passert. Omtrent på det tidspunktet her vil t.o.m. de fleste vitenskapsmenn begynne å bli svimmelt og si "Jeg vil gå hjem".

Så Varmen er et mål på molekylenes bevegelseshastighet i et stoff. Vi bruker den definisjonen ikke fordi det er sant, men fordi vi er blitt enige om at det er sant. Så hvorfor kan vi ikke bli enige med Ole når han sier at det er varmt? Fordi Oles utsagn er basert på følelser og følelser er ikke målbare. Varmen derimot kan måles ved hjelp av temperaturen og da er det straks mer vitenskapelig.

Forskjellen er at følelser kommer innenfra mens vitenskapen er basert på ting som atomer som er så fjernt fra meg at ingen noen gang har sett, og ingen noen gang vil se et atom, ikke en gang ved hjelp av et mikroskop. For meg er mine følelser, enten jeg blir redd eller sint eller forelsket eller om jeg har vondt fordi jeg har klemt fingeren i døren, like sant som de atomer som vitenskapen baserer seg på.

Følelser er en helt sentral del av mennesket, men vitenskap er tvunget, pga sin framgangsmåte, til å rette oppmerksomheten på ting som ligger langt utenfor mennesket. Vitenskap gir bra resultater i Hygiene og Kirurgi fordi disse teknikker virker på det som ligger utenfor mennesket, men vitenskapen kommer til kort når det gjelder Terapi. Et eksempel som viser konsekvensene av å anvende den vitenskapelige metoden innen medisin er at WHO definerer helse som fravær av sykdom.

WHO har altså ikke greid å gi en positiv definisjon av selve målet for sin virksomhet og nøyer seg med en negativ definisjon. Det viser at det finnes en meget alvorlig sprekk i selve grunnmuren til den vitenskapelige medisin.

For den medisinen som studerer mennesket utenfra er helse fravær av sykdom. Om du ikke har revmatisme og ikke har magesår eller allergi osv, da er du frisk. Men for oss som studerer medisin innenfra hvordan skal vi definere helse?

På norsk har vi ordet -helse- og -helbredelse- og vi har også ord som - hele- eller helhet- og til slutt et annet merkelig ord; -hellig. Det er påfallende at alle disse tilsynelatende uforbindende ord har den sarnme rot -"hel"-. Muligens er det en tilfeldighet. La oss se om vi finner den samme tilfeldighet i andre språk.

På engelsk -health- og -healing -whole- og -holy. Disse 4 ord har faktisk også den samme roten som er det germanske ord -hailaz- som betyr, hele. Og mens vi prater om germansk språk kan vi ønske god helse og "hil-se" på vare tyske "Heil-praktikere" og si ........ Hel-lo! ".

På fransk har vi også et merkverdig sammentreff: ordet -santè- som betyr helse, lyder påfallende likt ordet -saint- som betyr hellig. Begge ord stammer fra den latinsk rot -salv- eller -salu- som betyr noe som er utenfor fare eller frisk, og her igjen ser vi at det franske for -hilsen- som er -salut- stammer fra samme roten som -santè- og -saint.

Jeg synes jeg har et temmelig akseptabelt grunnlag for å kunne hevde at begrepene "helse", "hele" og "hellig" er på en måte knyttet sammen i menneskets underbevissthet. Jeg er urolig over at ordet "hellig" dukket opp i diskusjonen så snart jeg forlot den vitenskapelige definisjon av helse. De fleste av oss forbinder ordet "hellig" med begrep som Gud, religion og andre ting som vitenskapen vil kvalifisere som primitiv overtro. Det finnes mange mennesker som er opptatt av menneskets sjelelige dimensjon og jeg er blant dem, men jeg ber om forståelse for at jeg velger å se bort fra disse "esoteriske-tanker" når jeg prater om helse fordi fordelen med den vitenskapelige metoden er at den gir oss en løsning på et praktisk problem. Religion derimot gir oss forklaringer, men bortsett fra noen sjeldne, individuelle tilfeller som godt kan beskrives som mirakuløse, gir religion oss ingen effektive veldefinerte, pragmatiske innblikk i hvordan man gjør mennesket friskt her og nå.

Så hvordan skal vi finne en definisjon på helse som innebærer den sjelelige siden av mennesket. En definisjon av helse som gir pragmatisk avkastning i form av medisin.

Vitenskapen har studert universet i lang tid og disse vitenskapelige metoder har gitt oss bra resultater. Vitenskapens metoder er å studere en liten del av universet for å se hvordan det fungerer og deretter uttrykke den mekanismen i form av lover. Disse lover er deretter tatt ut av den lille sammenhengen hvor de først ble observert og forsøkt re-anvendt til større deler av universet for å se om det stemmer.

Og hvis det stemmer da kaller man det en Generell Lov. En av de mest vellykkede Generelle Lover er det vi kaller termodynamikkens andre lovsetning. Den loven sier at energi i et lukket system går aldri tapt, men at den alltid tendere mot mer uorden. Med andre ord vil energien i universet alltid prøve å fordele seg mest mulig jevnt over det hele. I vårt sol system er all energi i solen i ferd med å renne ut og omsider når energien er jevnt fordelt vil solen slokne.

Om du tar en kilo salt og setter den i vann vil saltet omsider fordele seg jevnt i hele vannet og du vil ha saltvann igjen i stedet for vann og salt.

Termodynamikkens andre lov sier at entropi er irreversibel. Entropi er et ord som betyr omtrent uorden. Irreversibel betyr at det ikke går an snu det tilbake. Du kan godt koke opp saltvann og på nytt oppnå salt og vann, men det arbeidet du utforer for å gjenvinne en del av orden ville i sin tur skape mer uorden på et annet sted og summa summarum blir alltid mer uorden. Men det er enda verre enn som så.

Nå en stein faller til jorden er det fordi alle atomene i steinen beveger seg i den samme retningen. Det er en ryddig bevegelse. Bevegelsesenergi blir omvandlet til varme som blir jevnt fordelt i omgivelsene. Hvis vi nå, gjennom arbeid, kunne varme opp steinen, altså gi den tilbake den energi den tapte i fallet, vil vi aldri oppleve at steinen fyker opp i luften. Vi har i verdt fall aldri sett noe slikt, men i prinsipp burde det kunne skje, siden varmen øker bevegelsen av atomene i steinen. Dessverre er det slik at atomene som ble varmet opp, begynner å bevege seg i tilfeldig retning, det vi på engelsk kaller "Random motion" og pga det, vil atomene dra i hver sin retning og steinen blir liggende på flekken. Derimot om disse atomene hadde blitt mer ORGANISERT slik at de alle beveget seg oppover, da ville steinen ha gått opp. Vitenskapen forklarer at steinen ikke går opp fordi entropien er irreversibel.

Slik er det. Vi bor i et bedrøvelig univers hvor all energi etter hvert blir forvandlet til uorden. Alt som var organisert og atskilt vil etter hvert bli blandet sammen og jevnet ut. Slik er det i hele universet. Bortsett ....

Bortsett fra i noen små bobler hvor vi ser at det motsatte skjer. Disse små bobler har en evne til å lage orden ut av kaos. Disse små bobler kan ikke bare atter en gang skille salt fra vann, de kan til og med skille salt i klor og natrum, og vannet i oksygen og hydrogen. Disse små bobler er hva vi kaller livet og livet er den eneste del av universet hvor uorden er erstattet av orden.

Vitenskapen definerer livet som "En prosess som er styrt av DNA", men ingen greier å forklare hvor DNA har lært å styre livet. Alle de atomer og sågar de fleste proteiner som inngår i de enkleste celler er å finne nærmest overalt, men enda ser vi ikke at den spesielle ORGANISASJON som er typisk for livet oppstår.

Vitenskapen forteller oss at livet oppsto ved en tilfeldighet og de sier at det er bare et spørsmål om tid for mennesket greier å skape livet selv. Jada. Vi kan godt vente vi, imens synes jeg at vi kan nøye oss med å si at livet er en boble hvor den universelle entropi er reversert til en bestemt organisasjon.

DNA er ikke livets årsak fordi DNA er et resultat av en bestemt organisering. Hva det er som står bak organismens organisasjon, om det er Gud, eller "Livskraft" eller sågar "Tilfeldighet", er for så vidt uinteressant, det som er mer interessant er å se hva livet gjør eller forsøker å gjøre.

Alt liv er organisert og organisering innebærer at alle deler av organismen drar i samme retning, med andre ord går mot et felles mål. Helse er når den organiseringen er vellykket slik at hele organismen fungerer som en HELHET slik at hele organismen drar i samme retning.

Vi må ikke forveksle sykdom med resultatet av sykdom. Vitenskapen ser bare resultatene av sykdom. Vitenskapen studerer resultater av sykdom i håp om å forstå helse, men sykdom er en tilstand som har ingenting med helse å gjøre. Sykdom er noe separat fra helse. Et tegn på sykdom er når en del av organismen skiller seg ut fra helheten og begynner å dra i en annen retning enn resten av organismen.

Det beste eksemplet på slik oppdeling av organismen er kreft. Hvis man tenker på mekanismen bak kreft vil de fleste forstå hva jeg mener når jeg sier at et tegn på sykdom er når det oppstår to atskilte "interesse- organisasjoner" i samme organismen. Kreft oppstår når en celle er mer opptatt av sin egen interesse enn av interessen til organismen som en helhet, men det finnes en hel gradering av eksempler mellom den fulle sivile krig vi bevitner ved kreft og en ideell helsetilstand.

Omtrent på det tidspunktet vil noen, si at hvis helse er en tilstand hvor hele organismen drar i samme retning, da er mitt foredrag temmelig sykt fordi jeg tilsynelatende prater om den ene ting etter den andre og i det hele tatt "spriker i alle retninger", men jeg går faktisk mot det mål som jeg antydet i tittelen.

La meg komme med et hint; Det er et tegn på sykdom når en bakterie kommer i kroppen og begynner å omdirigere en del av kroppens ressurser til sitt eget "bakteriologiske mål". Jeg sier at det er et tegn på sykdom og ikke en årsak til sykdom fordi en velorganisert organisme ville ha fanget opp den besøkende bakterien og brukt den for sitt eget organisatoriske mål. Med andre ord bakteriene hadde blitt brukt som en ressurs. Det er bare når organismen ikke er organisert som en helhet at en besøkende bakterie kan ta over en del av styringen. Det er bare en desorganisert organisme som har et behov for å beskytte seg mot besøk utenfra og det er bare en desorganisert organisme som vil ha behov for en forsvarsmekanisme mot slike "inntrengere".

Følgelig er et "IMMUNFORSVAR" et tegn på sykdom og vi kan aldri forvente å øke helsenivået ved å styrke et sykdomstegn.

Et slikt sykdomstegne vil bare være til sjenanse for en velorganisert organisme og hindre den i sin utfoldelse.

For vitenskapen er helse fravær av sykdom, men helse må også være noe positivt som lar seg definere i seg selv og ikke i utgangspunktet i hva det ikke er.

For meg er helse velorganisert liv. Det er irrelevant for meg hva helse er, eller hvordan den oppstår eller hva som star bak den. Det som teller for meg er å vite hva helse gjør og hva helse gjør er å organisere. Selv den minste lille amøbe med sin eneste celle er et fullkomment eksempel på vellykket organisasjon. Større organismer som et eiketre eller et menneske består av millioner av celler og enda greier de å organiserte seg selv som en enhet. Slik organisasjon fordrer et kommunikasjonssystem. Slikt velfungerende kommunikasjonssystem må være en vesentlig forutsetning for helse. Så mens et sterkt "IMMUNFORSVAR" er et tegn på sykdom er et effektivt kommunikasjonssystem et tegn på helse.

Det finnes to typer medisin, den ene sikter på å fjerne sykdom, den andre sikter etter å gjøre pasienten frisk. Det er to helt forskjellige ting. Et friskt menneske er i stadig utvikling, slik utvikling betyr forandring og forandring innebærer arbeid, alt arbeid er slitsomt og vil føre til ubehag, slikt ubehag kalles symptomer og om man har nok symptomer da kvalifiserer man til en diagnose og man blir syk. Men et friskt menneske er faktisk lite gran sykt hele tiden mens et menneske som aldri har symptomer faktisk er meget sykt.

I neste del av foredraget mitt ønsker jeg å ta utgangspunkt i WHO sin definisjon av helse og stille kritiske spørsmål til målsetningene til den vitenskapelige medisin. Jeg er klar over at det er meget vågalt å gå til angrep på WHO så jeg henter støtte i det man kunne kalle den "Pre- vitenskapelige" medisin, men som jeg kaller Erfaringsmedisin. Jeg vil prøve å vise at målsetningene i Erfaringsmedisin ikke er forenelig med målsetningene i vitenskapelig medisin, men det betyr ikke at vi må velge mellom disse to typer av medisin, det betyr at vi må lære å dele medisin i

Hygiene, Terapi og Kirurgi.

Det interessante med Erfaringsmedisin er at den gir oss en forklaring på hvorfor terapien ikke bestandig virker, og gir oss også pragmatiske råd om hva vi må gjøre i vår dagligdagse praksis.

Siden Erfaringsmedisin er hovedtema for resten av mitt foredrag og siden Erfaringsmedisin er meget gammel, og siden mange av dere er såpass friske at dere vil tåle et glass vin til lunsjen vil jeg tillate meg å avslutte med noen ord som jeg låner fra Siwan Chand:

"Jeg kommer ikke her med gammel vin i nye flasker.

Jeg kommer heller ikke her med ny vin i gamle flasker.

Jeg kommer, med gammel vin i gamle flasker.

Men la meg pusse støvet av disse gamle flasker og du vil se at de fremdeles kan skinne i solens lys".

Fiskens andre del.

Definisjonen av helse som WHO anvender lyder slik,

"En tilstand av fullkomment legemlig, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyter".

"En tilstand av fullkomment legemlig, mentalt og sosialt velvære" minner meg alt for meget om hva Aldous Huxley beskriver i sin bok "Brave New World". I den boken beskriver forfatteren et utopisk samfunn en gang i framtiden hvor all sykdom er blitt utryddet og hvor mennesket ved hjelp av høyteknologi har oppnåde en helt usannsynlig rikdom. Befolkningsutviklingen er styrt gjennom sterilisering og gen teknologi, kloning etc. Verden er styrt av et verdensråde som deler ut en slags "vidunder lykkepille", som forfatteren kaller "Soma", og som holder hele befolkningen i en stadig rus av fullkomment legemlig, mentalt og sosialt velvære.

Løftet om "en tilstand av fullkomment legemlig, mentalt og sosialt velvære" er meget bra butikk siden det er noe som alle de som ikke tenker lengre enn nesetippen vil betale hva som helst for å oppnå.

At helse er noe som kan kjøpes med penger, reiser noen alvorlige etiske problemer i en verden som vår hvor rikdommen er så skjeft fordelt. For meg som betrakter LIVET på vår planet som en helhet, virker det helt SYKT at en del av Livet skal utvikle seg på bekostning av en annen del.

En egoist sa til meg forleden dag..."hvis jeg dør,,," så jeg avbrøt ham. "Det heter ikke hvis jeg dør, det heter når jeg dør".

Det er et stort problem å akseptere at alle dør og at alt vil bli glemt om hundre år. Egoisten føler at han er så spesiell, så unik, så viktig at han begynner å tro på sin egen udødelighet.

Til sjuende og sist er vi som pinner i en bekk. Vi kan bestemme litt, vi kan gå mot høyre eller mot venstre, og noen ganger går pinnen rett som en pil nedover med flommen, noen ganger henger pinnen seg opp i graset langs kanten eller blir suget fast til en stein, noen ganger går pinnen rundt og rundt eller hopper og danser på overflaten, andre ganger går den under overflaten og kommer opp igjen, men peker i feil retning og fortsetter som om ingenting hadde skjedd. Men vi må bare følge med strømmen og strømmen leder til døden.

Det behøver ikke å være skremmende, men egoismen gjør det til en skremmende ting.

Så vi bruker alle vare ressurser på å unngå døden. Vi driver "intens" forskning på aldringsprosess, og vi har planer om å utrydde alt som heter bakterier og virus, vi har tatt opp kampen mot kreft, og snart vil vi ha teknologi som kan erstatte hvilket som helst av kroppens deler og vi har medikamenter som kan tvinge kroppen til å akseptere det.

Planen er klar. Målet er klart,

Evig liv!

(for alle de som vi kjenner, og de som vi ikke kjenner de driter vi i).

Vinden blåser over hele kloden, den stopper aldri, den bare går forbi. Poeter i uminnelige tider har visst at vinden ikke lar seg fange.

Det er faktisk temmelig opplage. Dersom du stopper vinden da vil det ikke lenger blåse og du vil ikke lenger kunne kalles det vind.

Det er det samme med livet. Livet er en prosess som begynner med unnfangelsen og slutter med døden. Vitenskapen ønsker å avlede livet vekk fra døden for å fange den i et evig liv.

Mennesket er redd forandringer, forandringer fører til at man blir annerledes og alt som er annerledes oppfattes som en trussel og blir stemplet som fiende. Så de prøver å unngå forandringer, og de kaller forandring for sykdom som må bekjempes.

De kunne like godt ha prøvd å hindre bladene i å falle fra trærne, eller prøve å hindre at larven blir til en sommerfugl. Vi er bare her på besøk, vi har fatt lånt litt tid og rom, men vi må betale for dette ved å utfore et arbeid.

Forandringer er livets saft. Det dere kaller sykdom er livets stoff.

All forandring fordrer arbeid, alt arbeid medfører smerte. At dette skremmer deg kommer av at du ikke greier å tenke på noe annet enn deg selv. Du tror at hele universet er skapt for ditt behag, du tror fremdeles at jorden er universets sentrum. Du mener at livets mening er deg.

Det er merkelig at med all vår kunnskap om universets alder og universets dimensjon at vi fremdeles ikke har begynt å forandre vårt syn på livets funksjon og jeg sier funksjon og ikke mening. Det finnes ingen tilfeldighet, det finnes ingen "free lunch". Alt det vi får må vi betale for, det vi prøver å kapre for oss selv i stedet for å la det flyte blir belastet med renter.

Meningen med livet, målet med livet er ikke menneskets viktighet, mennesket er ikke mye mer enn en sykdom på jordens hud, og mennesket som alle andre hud sykdommer har en viktig funksjon å oppfylle.

OG ....

etter denne luftig introduksjon kommer jeg ned på jorden og tar utgangspunkt i anerkjennelsen, om at livet begynte et sted på jorden og utviklet seg der i fra og har nå spredd seg over hele kloden.

I utgangspunktet var livet "ET" og nå er den delt. Den delingen er nødvendig fordi livets intensjon er utvikling og dette kan bare oppnås ved å prøve seg fram i forskjellige retninger omtrent som når et tre slår rotter og grener i forskjellige retninger på leting etter næring. Livet har mange forskjellige former, men det er det samme driv, det samme mål i alt som lever. Alt som lever er en del av en gigantorganisme som fortsetter å søke etter nye utviklingsveier. Om vi studerer den organismen, altså samtlige livsformer på planeten som en HELHET vil vi være bedre i stand til å forstå helse og sykdom.

Hvordan kan jeg hevde at "samtlige livsformer på planeten fungerer som en helhetlig organisme"?

Vi så at en encellet organisme har felles med en multicellet organisme at det er utstyrt med et effektivt indre kommunikasjonssystem. Jeg går enda lengre og slår fast at kommunikasjon oppstår bare der hvor det finnes liv og at nærvær av et kommunikasjonssystem vil avsløre og bekrefte at vi har med en levende ORGANISME å gjøre.

Det er tydelig for meg at utviklingen går i retning av å stadig utvikle bedre kommunikasjonssystemer. Og at kommunikasjonens mål alltid er å binde sammen forskjellige deler slik at de kan fungere som en helhet. Den organismen som består av samtlige livsformer på planeten har forskjellige kommunikasjonssystemer på forskjellige nivåer, men alle disse systemer fungerer etter samme prinsipp og har samme formål. Det er omtrent som disse russiske dukker hvor en stor dukke inneholder en mindre dukke som er eksakt lik den store. Og den mindre inneholder en annen dukke som i sin tur inneholder nok en annen mindre dukke, osv. På et visst tidspunkt drømte "evolusjonen" om å lage en enda større dukke. En dukke som vil gi mulighet til en slags momentan kommunikasjon over hele kloden, drømte om en dukke som vi ser de første konturene av i ... "INTERNETT".

I evolusjons perspektivet ble mennesket utviklet meget raskt. Vi har aldri bevitnet et slikt evolusjonssprang slik som den som resulterte i menneskets hjerne. Menneskets hjerne vokste så fort at det oppsto en konstruksjonsfeil som har resultert i et besynderlig mentalt trekk som heter paranoia. I hele naturen er mennesket den eneste vesen som systematisk dreper medlemmer av sin egen art.

Mennesket ser fiender overalt. Mennesket er den eneste skapning som betrakter naturen som sin fiende og som anstrenger seg for å dominere naturen.

Slik paranoia var aldri en del av planen.

Slik paranoia er et tydelig sykdomstegn siden det resulterer i at en liten del av en stor organisme danner sin egen interessegruppe på bekostning av hele organismen. Slik paranoia er et feil steg fra naturens side, men menneskets hjerne har også ført med seg en meget frisk side som er et tydelig tegn på helse hos mennesket.

Mennesket har nemlig, ved å byge Internett, utviklet en ny form for kommunikasjonssystem, og Paranoia er prislappen på Internett.

Forandring, som noen ville kalle sykdom er det eneste verktøy som evolusjonen har til rådighet for å korrigere paranoia uten å miste Internett.

Jeg ønsker nå å vise noen eksempler på noen av disse intraplanetariske kommunikasjonssystemer, men siden ideen er temmelig ny for de fleste av oss, må jeg få lov til å komme med noen presiseringer for å unngå misforståelser. Når vi prater om helse og medisin må vi ha klart for oss at medisinen består av 3 ting. Vi har HYGIENE, vi har KIRURGI og vi har TERAPI. Når jeg prater om bakterier og virus som et ledd i et kommunikasjonssystem må det forstas at jeg mener at dette gjelder kun under ideelle vilkår hvor alt kaos er fjernet og hvor alle Hygieniske betingelser er lagt til rette.

Alle forstår at vi blir syke om vi bor i fattigdom uten riktig beskyttelse mot klima og uten tilstrekkelig næring.

Alle forstår at man blir syk om man bor i overbefolkede byer hvor kloakken renner i gatene.

Alle forstår at man utvikler kjønnsykdommer når man ikke følger sommelighetsregler.

Det som forårsaker sykdom i slike tilfeller er ikke bakteriene og virus, men det faktum at man har brutt naturens regler. Om noen kjører en bil i 200 km i timen rett i en fjellvegg og dør av følgene vil ingen si at bil er farlig. Om et barn leker med ild og brenner ned huset sitt vil ingen si at ild er farlig av den grunn.

Bakterier er heit ufarlig, de er faktisk nyttige, de er naturens renovasjonsarbeidere, men vi må huske at kaos kan forårsake sykdom.

Om du lever i et miljø som er så forstyrret at det er helt unaturlig da vil det ofte føre til en belastning som er så stor at det forårsaker sykdom. For eksempel om du lever i en overbefolket by hvor kloakken renner åpent i gatene og hvor alt vann, luft og mat er forurenset vil legens første oppgave være å reetablere orden.

A fjerne kaos er hygienens oppgave. Man kan ikke iaktta og forstå bakterienes egentlige oppgave før alle hygieniske forhold er lagt til rette.

Se nå på aktiviteten til en kropp som lever i en verden med et akseptabelt kaosnivå og du vil konstatere at den kroppen forandrer seg hele tiden, den utvikler seg og akkurat som et tre kaster bladene om høsten vil kroppen gå gjennom faser hvor den behøver å kvitte seg med det gamle for å lage plass til det nye.

Derfor vil den lokale formann i en eller annen av kroppens avdelinger før eller senere utstede ordre om å flytte en del gammelt skrot vekk fra dets nåværende beliggenhet. Men, i den avdelingen finnes det en ansatt som er litt skarpere enn de andre og han protesterer ved å si til formannen:

"Vi kan ikke bare legge alt dette søppelet på dørkstokken (i blæren f.eks.) fordi det vil bare hope seg opp der og skape kaos og da blir vi syke."

Så formannen svarer "Det er sant det lille gutten min, derfor har jeg plassert en annonse i ledig stillingsrubrikken som sier; "Vandrende fremmede bakterier ønskes for midlertidig renovasjonsarbeid. Gode betingelser, men bakteriene må reise tilbake dit pepperen gror når arbeidet er fullført".

Og slik blir det.

Derfor kan man si at i en frisk kropp er bakteriene alltid resultatet av en sykdom og aldri dets utløsende faktor.

Sopp har også en klar funksjon. I naturen finnes det nærmest ingen vekster som utforer sin fotosyntese (som produserer det oksygenet som vi er avhengige av) uten at rottene er "infisert" med sopp. Mykoritsen er en slags handelsstasjon hvor planten selger dyrebar cellulose for de verdifulle mineraler som soppen bruker for penger.

Atskillig vanskeligere er det å forklare virus sin funksjon.

Alle verdens organismer, særlig mennesket, overfører sitt "genetiske- kunnskap" til sine etterkommere på et tidspunkt hvor de er langt fra ferdig utviklet. De fleste av oss vil leve så mye som 60 år etter at vi har produsert våre barn og to tredjedeler av det vi lærer vil ikke bli lært for etter at vi har fått barn. Vitenskapen forteller at DNA er den eneste mulighet organismen har for å overføre kunnskap til en annen organisme.

En hjørnestein i Darwins teori er at det finnes ingen "Feed-back" mellom erfaring og genene.

Jean Baptiste Lamarck er Darwins store konkurrent og for hundre år siden forfektet Lamarck ideen om at "tilfeldigheten" er styrt ut fra behovet og at en organisme har evnen til å tilpasse seg sitt miljø og evnen til å overføre sin erfaring til sine etterkommere.

Lamarck sin teori ble nådelost banket til langt ned under jordens overflate ved hjelp av den store vitenskapelige slegge fordi det fantes ingen forklaringsmodell for slik "feed-back" mekanisme. Men, i 1990, tror jeg det var, fikk en eller annen professor Nobel Pris i medisin fordi han beviste at noen virus kan gå inn og forandre selve DNA strukturen hos sin vert.

Så min teori er at virus er på en måte naturens svar på AIR MAIL post.

Anta at kroppen din, i en alder av 50 år, har funnet en løsning på hvordan man unngår sukkersyke ved d aktivisere en av de utrolig mange ledd i sin DNA kjede. Om Darwins teori er sann, da vil den kunnskapen gå tapt når organismen din takker og bukker for tilværelsen, men for meg virker det usannsynlig at naturen driver med slikt sløseri, og jeg ser ikke bort fra at det som skjer er følgende; Kroppen din setter inn en annonse i ledig stillingsrubrikken som sier:

"Bud-bærer ønskes for viktig og spennende oppgave. Tiltredelse snarest. Frammøte ved nærmeste cellevegg".

Og det første viruset som leser dette melder seg til tjeneste. Etter at organismen har forsikret seg om at kandidaten duger til oppgaven blir vår helt ført inn i kroppens hemmelige arkiv og innprentet med en kopi av de interessante DNA seksjoner. Deretter blir vår helt ført med drosje til nærmeste flyplass og sendt ut i den store verden. Der ute vil han drive som en flaskepost på sjøen og treffe mange organismer som vil si til ham;

"Pell deg vekk din stygge tigger, du kommer ikke her og snylter på meg.”

Men for eller siden vil han banke på en dør hvor beboeren vil si: "God dag herr postmann har de et brev til meg?",

Ja! svarer vår heit, men legger til at brevet er rekommandert og kan bare leses av selve sjefen. Derfor blir budbringeren gitt noe mat og ført videre gjennom alle kontrollposter og rett inn til kroppens arkiv hvor han åpner brevet og overleverer en kopi av den ovenfor nevnte interessante DNA seksjon. Og slik er det at informasjon kan overføres fra en organismen til en annen.

Det er min overbevisning at naturen er ETT.

At alt som lever på kloden henger sammen fordi alt som lever på kloden stammer fra den samme opprinnelige ur-celle som har vokst og spredd seg. Alt liv, all natur er ett og prøver å holde kontakten med sine forskjellige deler gjennom et kommunikasjonssystem.

Naturen er det samme overalt, ikke bare i rom, men også i tid. Fortiden har etterlatt noen spor, noen tegn som vi kan 1ære å tyde akkurat som vi vil etterlate spor som fremtidige generasjoner vil kunne dra nytte av.

Jeg brukt en del tid på å lete etter tegn, indisier, spor etter meningen av ordet helse gjennom språkutvikling, det er bare rettferdig at jeg nå gjør det samme for billedkunst

For 3 000 år siden i Hellas var Asklepios guden for medisin. Han ble fremstilt som en mann med en oppreist slange ved sine føtter. Senere ble Asklepios fremstilt med en stav i handa og en slange tvunnet rundt staven. Helt siden da har slangen tvunnet rundt en stav vært et symbol for medisin.

Men hvorfor? Hva er beskjeden, signalet, lærdommen i den symbolikken.

Noen vil si at slangen er symbol på visdom, andre vil si at det er symbol på manndom og derfor fruktbarhet, andre igjen vil knytte slangen til synd og straff, noen inspirert fra India vil si at slangen er kundalini som reiser seg opp gjennom shakrane for å vekke mennesket, andre igjen vil si at slangen er giftig og er derfor symbol for medikamenter, og alt dette avhengig av hvordan den venstre siden av hjernen har analysert symbolet, men symbolet er ikke til å analyseres, det er til å føles.

En dag, da jeg var i India, gikk jeg på en sti mellom to åkrer da jeg plutselig så en slange midt i veien, ca 2 meter lang. Litt av et syn. Jeg løp tilbake til landsbyen. Ikke fordi jeg var redd, men for å varsle andre om at det var fare på ferde. Landsbysjefen fulgte meg til slangen og gikk rett på den, plukket den opp og lo da han rakte den til meg. Etter å ha tatt et par respektfulle skritt bakover (Jeg er langsynt skjønner du) stanset jeg og så at dette ikke var en slange. Dette var huden til en slange, fullstendig hel, med hull for øynene og munnen. Et stykke helt ned til hale tuppen. Men slangen den var borte og levde videre i beste velgående på et helt annet sted. Slik lærte jeg at slangene kaster huden når de har vokst fra den. Jeg fikk beholde skinnet, det viste seg å være en kobra, og brukte den i flere år for å skremme jentene (guttene er ikke redd slanger vet du).

Jeg har behandlet pasienter i snært 10 år. Med varierende resultater. Svært varierende.

Noen pasienter har besøkt meg en gang, andre flere ganger, og noen har jeg vært i kontakt med over flere år. Og jeg har studert "sykdommen" hos mine pasienter. Jeg har studert hver enkelt pasient hver for seg, men jeg har også studert hvordan sykdommen arter seg hos samtlige pasienter som om alle led av en og samme sykdom. Jeg er overbevist om at et menneske kun har en sykdom og at den sykdommen følger ham hele livet Den samme sykdommen i forskjellige faser eller utviklingstrinn.

Husk hva jeg sa om at medisin er tre-delt. Vi har Hygiene, Terapi og Kirurgi. Innbill deg nå at kirurgi er blitt så avansert at de hos et menneske kan fjerne alle de "konstruksjonsfeil" som vi eventuelt måtte ha arvet gjennom våre gener, slik at vi kan skape et feilfritt, fullkomment, perfekt menneske. Innbill deg nå at dette mennesket lever i en perfekt verden, fritt for kaos, fritt for nød, klinisk ren og fullstendig fri for fiender. Altså som verdens Helse Organisasjon sier, "...ikke bare fravær av sykdom og lyter, men også en tilstand av fullkomment legemlig, mentalt og sosialt velvære", tror du at mennesket vil være symptomfri da?

TROR DU AT MENNESKET VIL VÆRE SYKDOMSFRI DA?

Før det vi kaller de Klassiske Grekerne fantes det en sivilisasjon som bodde på Knossos, under nærmest ideelle vilkår. Paradis på jord. Og de nøt 1000 år uavbrutt fred og det er disse mennesker som valgte slangen som symbol for Helse og medisin. Fordi de visste at selv om mennesket vokser og utvikler seg sakte og gradvis, matte de samtidig erkjenne at en del av mennesket kun kan vokse ved å gjennomgå en krise. Vi er som en slange og vi må kaste den gamle huden for vi kan bli født på ny.

De klassiske grekerne etterlot en del skriverier om hva de hadde lært av å studere disse kriser. Om hvilket tegn som varsler en kommende krise, om når det er gunstig å la krisen komme eller om når det klokt å utsette krisen, om dietten for, i løpet av og etter krisen, om hvordan man vurderer hvorvidt krisen går sin normale eller naturlige gang, om hvordan man på forhand kan vite hvor lenge krisen skal vare og om når krisen burde nå sin topp. Hvor riktig eller nyttig disse iakttakelser er for oss kan ikke jeg svare på, men det jeg vet, fordi jeg har sett det med egne øyne, er at de hadde helt rett når de sa at;

Dersom en krise er avbrutt eller dersom en krise ikke er håndtert riktig vil pasienten føle seg svakere etter krisen enn det han var før krisen, derimot om krisen er håndtert riktig vil pasienten føle seg bedre og friskere etter krisen enn før krisen.

Uttrykt på en billedligere måte;

når slangen ikke greier å bruke krisen for å kaste huden vil han bli fanget i en hud som er for trange og han vil være syk helt til neste anledning byr seg til å gjennomgå en krise. Derimot om slangen kaster den gamle forsteinete huden vil han raskt vokse i perioden rett etter hudskiftet for å utnytte tiden mens den nye huden er myk og smidig.

Jeg må få lov til å gjenta meg selv og understreke at jeg på ingen måte mener at alt sykdom er resultatet av at slangen skifter hud. Vi må studere medisin fra 3 atskilte vinkler; Hygiene, Terapi og Kirurgi. Det finnes mange forskjellige måter å bli syk på og vi må ikke falle for lettvinte forklaringsmodeller som dekker alle tre sidene av medisin. Faren med å betrakte medisin som en ting i stedet for som tre ting, er at man risikerer å bruke et resonnement eller en taktikk, en metodikk, som ikke er tilpasset det individuelle tilfellet. Det kan ha uheldige konsekvenser fordi de metoder som gir bra resultater når de er anvendt for å løse et Hygienisk problem, ikke vil gi de samme bra resultater når de anvendes på problemer som egentlig sorterer under Terapi.

Det er viktig at vi lærer å skille det som er Terapi fra det som er Hygiene og slange modellen kan muligens hjelpe oss bedre å se denne forskjellen. Ikke nok med det, men slange modellen utfordrer denne definisjonen av Helse som WHO bruker som utgangspunkt for sin virksomhet. Min påstand er at du ikke blir symptomfri selv om du lever under helt ideelle vilkår fordi det er i LIVETS natur at det, altså "livet", aldri vil nøye seg med en tilstand slik som den er, men vil alltid anstrenge seg for å gå videre. Det er det som er hele driv kraften bak evolusjon.

Det finnes to måter a forklare evolusjon på. Den ene er at det er noe som dytter evolusjonen for eksempel konkurranse, erobringstrang etc. Den andre forklaringen er at det er noe som drar evolusjonen og som gjør at evolusjonen vil skje uansett, selv om det ikke finnes konkurranse.

Men det finnes en annen grunn til at jeg er uenig i WHO sin definisjon av helse og det er fordi jeg mener at det er i bland slik at den som viser symptomer, egentlig, er friskere enn den som ikke viser symptomer.

Et eksempel. Vi tenker oss to barn som går på skolen i en klasse hvor læreren er meget autoritær og urettferdig. Et av vare barn er et ettergivende og diplomatisk vesen så han legger seg på ryggen og lever i en tilstand av "legemlig, mentalt og sosialt velvære". Den andre er atskillig mer irritabel, hissig og det oppstår en konflikt mellom han og læreren. Læreren har fullmakt og gutten må gi seg og han får etter hvert vondt i magen. Men gutten har ryggrad og holder ut, gjør motstand og situasjonen tilspisser seg helt til det blir full krig.

Læreren klager til rektoren, gutten klager til foreldrene og det blir et rabalder uten like; at det går an!

Nå spør jeg og det er et kritisk spørsmål, fordi måten du svarer på vil avgjøre ditt valg av behandlingsform.

Hvem av de to guttene er friske, den som gir seg og lever i "sosialt velvære" eller den som gjør opprør, forstyrrer freden og får symptomer.

Om man bruker den vitenskapelige metoden er svaret og behandlingen svart enkel. Gutten som gjør opprør har symptomer, men siden vi ikke finner noen fysiologisk eller patologisk forklaring på disse magesmerter må det derfor være nerveproblemer. Vi pumper han full av Lykke-piller helt til han oppnår den tilsiktede mentalt og sosialt velvære og de psykosomatiske magesmerter forsvinner av seg selv.

Om man tar et noe bredere syn på saken kan man spørre seg om ikke dette er et "Hygienisk" problem og undersøke om gutten er sint hele tiden eller bare sint når han er på skolen (opprettholdende faktor). Selv om det nå skulle vise seg at gutten er sint hele tiden kan man undersøke om gutten var sint før han begynte på skolen (utløsende faktor). Losningen kan være å flytte gutten til en annen skole eller til en psykiatrisk institusjon for eksempel, hvorfor ikke.

Legg merke til at de to første måtene å besvare spørsmålet på har vært å undersøke om gutten er syk. Men jeg spurte ikke om gutten er syk eller ikke syk, jeg spurte om hvilken av de to guttene som er FRISK og det er et helt annet spørsmål.

Jeg ville ha svart at vi ikke kan avgjøre det enda, vi må vente å se om det oppstår en krise. Om det ikke oppstar en krise vil jeg si at gutten som gjør opprør er syk.

Om det oppstår en krise vil det bero på hvordan krisen blir lost.

Om gutten møter opp på skolen en vakker dag med en bensinkanne og en hagle, peprer ned læreren og setter fyr på skolen da er han syk.

Derimot om han lærer seg kunsten av å klage til de riktige instansene helt til han treffer noen som kan støtte han slik at man flytter lyset vekk fra ham og til lærerens metoder da er han frisk.

Han er faktisk meget frisk fordi hans adferd fører til at verden rundt han forandrer seg til det bedre.

Og den andre gutten da, er han ikke frisk siden han ikke reagerer på samme måten. Ikke nødvendigvis, kanskje det simpelthen ikke er hans problem eller det kan være at han synes at et autoritært system er helt ålreit. Derimot hvis det egentlig plager hans samvittighet, men at han ikke reagerer på det da er han syk.

Som dere skjønner vil jeg på det nåværende tidspunkt definere Helse omtrent slik;

"Evnen til å reagere på en stimulans slik at man virkeliggjør de positive muligheter enhver ting er utstyrt med".

Basta bom.

Om du har symptom, er syk eller ikke har ingenting med saken å gjøre. Du kan ha en sykdom og fremdeles være ved bra helse.

Disse to ting, Helse og Sykdom, er ikke mer det motsatte av hverandre enn søt er det motsatte av salt. Og det er meget viktig å forstå at begge to, både Helse og sykdom, kan føre til symptomer.

Det finnes to typer av symptomer.

Du har de symptomer som hører til sykdom og du har symptomer som horer til pasienten.

Symptomene fra sykdom lar seg fjerne, du kan fjerne dem og du burde fjerne dem. Men symptomene fra pasienten burde du betrakte med største respekt, fordi de kan bare forsvinne når pasienten forandrer seg og pasienten vil bare forandre seg når han er klar for forandring og den forandringen vil være forvarslet eller ledsaget av en krise.

Du må vente på den krisen og du må ikke stanse krisen når den oppstår, men du må FORVALTE den krisen.

Om krisen ikke er gjennomgått på en korrekt måte vil pasienten være svakere etter krisen, men hvis krisen er gjennomgått på en korrekt måte vil pasienten føle seg friskere og sterkere etter krisen.

Dette er meget viktig å forstå fordi du må vite hva du kan forvente av den terapi du anvender. Det er godt kjent at en stor prosent av terapeuter gir opp sin virksomhet for det har gatt 5 år. Det kan være mange grunner til det, men hovedgrunnen er sannsynligvis fordi de føler at terapien ikke svarer til forventningene. De blir skuffet og trekker den konklusjon at terapien ikke virker bra nok, men i realiteten det som skjer er at de forventer det umulige.

På en mate er slangemodellen en unnskyldning, en forklaring, på hvorfor noen pasienter tilsynelatende ikke svarer på terapien.

De fleste av oss har sikkert opplevd at vi for meget bra resultater i begynnelsen av behandlingen, men at virkningen av behandlingen avtar med tiden. La meg ta et eksempel.

Dame, 40 år, husmor, konstant hodepine, sliten, deprimert, litt revmatisme. En uke etter å ha tatt første middel føler hun seg mindre sliten. Etter 3 måneder mindre deprimert, revmatismen borte, hodepine kun periodevis. Etter 6 måneder hodepinen borte og det skjer en enorm forandring; dama skaffer seg en jobb og går ut i arbeidslivet, første gang på 20 år. Trives med jobben, men hodepinen kommer tilbake nesten hver ukedag, men ikke i helgene. Etter ytterligere 6 måneder er hodepinen helt borte og alt er bare fryd og gammen. Hurra! Homeopati kurerer alt. Noen måneder senere ringer hun meg fordi hun har fått utflod fra skjeden. Både hun og jeg trodde at det skulle være en enkel match. Første midlet virket tvert, men utfloden kom tilbake etter en uke, neste middel virket mindre bra og det neste enda mindre, helt til midlene sluttet å virke helt. Uffda! Homeopati kurerer ingenting. Hun prøvde alt, naturpreparat, apotekernes preparat, til og med, til min forskrekkelse, kirurgisk inngrep, men utfloden fortsatte. Fortsatte i hele 2 år. Så kom en merkelig smerte i ryggen mellom skulderbladene, jeg behandlet og vi flyttet smerten til et lite punkt rett bak høyre skulder. Så kom det. Akutt gallesteinskolikk, med uutholdelige smerter og feber, syk i en hel uke. Og da det var over var utfloden borte!

Vi må si det høyt og vi må si det tydelig, vi må si det til vare pasienter og vi må si det til hverandre.

Om du blåser opp en ballong til den er stram og spent vil den fyke gjennom rommet når du slipper den, men om du slipper den for tidlig vil du i best fall oppnå en bedrøvelig fis.

Når du har klatret helt opp øverst på en stige kan du gå gjennom vinduet og treffe din kjæreste, men du når ikke fram til vinduet fra tredje stigetrinn.

Om du hopper fra perrongen når toget ikke er på stasjonen kommer du i beste fall til å få tog skinnene i tennene.

Mennesket utvikler seg i rykk og napp, vi går ikke oppover et skråplan, vi klatrer opp en trapp.

De fleste pasienter kommer til oss for første gang da de er midt i en krise, vi får som oftest bra resultater i starten fordi ballongen er stram, vi er øverst på stigen, toget venter ved perrongen. Men når den nåværende krisen er over stått går kroppen inn i en venteperiode.

En periode hvor kroppen hører på RADIO, hvor han åpner og leser alle brevene, hvor han samler informasjon, han tar imot influensa og halsbetennelse og han kontrollerer at alle systemer og organer fungerer og symptomene i diverse deler av kroppen vil dukke opp og forsvinne i rask rekkefølge. Når kroppen har samlet nok informasjon vil den lage en ny arbeidsplan og tilkalle fremmedarbeiderne og sette i gang et nytt prosjekt.

Det er nok ingen tilfeldighet at slangen er medisinens symbol, det er en påminnelse om at sykdom er først og fremst en utviklingsprosess, at et menneske som er ved bra helse omsider vil måtte gjennomgå en krise og komme styrket ut av den og at mennesket vokser fra krise til krise.

Men selv medisinens utvikling minner også om en slange som åler seg fram fra side til side på sin vandring. I perioder har sykdommen blitt betraktet som noe som kommer innenfra (engelsk ord, intrinsic), så har pendelen svinget og sykdommen har blitt betraktet som noe som kommer utenfra (engelsk ord extrinsic). I perioder har medisinens metoder vært basert på erfaring (empirisk) og i andre perioder basert på teorier (rasjonell).

Hver gang disse to motpoler har truffet hverandre som likeverdig har det førte til en befruktningsprosess og medisinen har vokst. Derimot når den ene polen har forsøkte å dominere eller undertrykk den andre polen har det førte til at medisin gikk i en mørk alder.

De fleste tror at medisinen begynte i Hellas og man kaller gjerne Hipokrates for medisinens far, men Hipokrates er ikke medisinens far, i beste fall er han medisinens kurator, eller vokter. Medisinen oppsto lenge for Hellas.

Man har, i Afrika, funnet spør etter det man må kunne kalle menneske som er 4 millioner år gammel.

Sykdom har sannsynligvis vært med mennesket helt fra begynnelsen og medisinen er derfor en del av menneskets historie rett fra starten. De første tegn på organisert medisin er å finne ved bredder av verdens største elver, ved Nilen i Egypt, mellom Eufrat og Tigris i Mesopotamia, ved Gangen i India og i Kina. Man har, i India (Mahenjandro), funnet hodeskaller som er blitt gjennomboret ved hjelp av verktøy, også i England og til og med i Norge har man funnet slike gjennomborete (trepanerte) hodeskaller med tydelig tegn på at hodets eier har levd mange år etter inngrepet. De fleste slike hodeskaller er tilbakedatert til ca 5000 år. Men i Peru har man funnet slike gjennomborete hodeskaller som er mellom 8000 og 10 000 år gammel. Så man kan spørre hvor organisert medisin egentlig først oppsto.

Særlig India er et land som har lang uavbrutt tradisjon innen medisin. Eldre greske forfattere forteller at de i Hellas hadde mye kontakt med Egypt, mens selv Egypt, i følge disse forfattere, hentet mye av sin vitenskap fra et mystisk land i øst som ikke kan være annet enn India. Da vitenskapens lys sloknet i Hellas gikk en fakkel av kunnskap over til den arabiske verden. Eller som William Durant uttrykk det:

Da solen gikk ned i Hellas steg månen over Arabia.

Det er velkjent at den arabiske verden bevarte den hipokratiske medisin gjennom hele den såkalte middelalder og at Europa fikk den hipokratiske medisin tilbake da araberne invaderte Spania i begynnelsen av renessansen. Det er også verdt å merke seg at det vi kaller arabiske tall og desimal matematikk samt begrepet null, stammer egentlig ikke fra araberne, men har sin opprinnelse i India.

Noen hevder at sivilisasjonen først dukket opp i India, men India er også, pga sin størrelse og pga Indernes typiske "Ikke voldelig holdning", et land som har en tradisjon av å absorbere kulturen av alle de som har forsøkt å erobre landet. India er fremdeles det eneste land i verden som anerkjenner og gir offentlig støtte til 4 helt forskjellige medisinske tradisjoner. En av disse tradisjoner er hva de kaller "Western medisin" som er den vitenskapelige medisin slik som den er praktisert hos oss, en annen tradisjon er homeopati, som trenger ingen introduksjon, en tredje tradisjon er hva de kaller "Traditional Indian medicine". I motsetning til hva navnet antyder stammer Traditional Indian medicine ikke fra India i det hele, eller i verdt fall ikke på en direkte måte. Jeg vil klargjøre hva Traditional Indian medicine er om et par øyeblikk, men først ønsker jeg å si noe om den fjerde medisin i India som er Ayurvedik.

Ayurvedik medisin har 6000 år av uavbrutt tradisjon. Jeg har dessverre (eller skulle jeg si heldigvis?) ikke tid til å gå inn på en forklaring av den medisinen, men jeg ønsker å si at Ayurvedik medisinen har veldig store paralleller med homeopati. Dette er, i og for seg, ingen overraskelse når man vet at Hahnemann, homeopatiens grunder, kunne lese arabisk og at han studerte noen av de arabiske medisinske bøker. Jeg kommer også etter de ovenfor nevnte "par øyeblikk" til å vise hvordan Ayurvedik medisin influerte Arabisk medisin, men akkurat nå ønsker jeg å understreke en vesentlig forskjell mellom Homeopati og Ayurvedik medisin.

Når Hahnemann hadde utviklet sin terapeutiske metode ble han av god grunn meget fornøyd med resultatene, men etter 20 eller 30 års praksis innså han at pasientene ble syke igjen og igjen. Ikke nok med det, men de midlene som ga bra resultater i begynnelsen av en behandling virket mindre og mindre for hvert krise for til slutt å ikke virke i det hele tatt. Hahnemann sier at han brukte 11 år for å finne en forklaring på dette fenomenet og den løsningen han fant er preget av den kultur han vokste opp i.

Enten vi liker det eller ikke er vi alle preget av den kristelige modell som sier at Gud skapte mennesket i sitt eget bilde. Siden Gud er fullkommen og perfekt må mennesket derfor også være perfekt. Den konklusjonen som Hahnemann kom fram til er at siden mennesket er laget i Guds bilde kan de ikke inneholde frøet til sykdom, derfor må sykdommen komme utenfra og Hahnemann anvendte den såkalte Miasmatiske teori. Hahnemann sa det aldri slik og Hahnemann (må hans sjel hvile i fred) tok aldri med Gud i sin forklaring av sykdomsprosessen, men jeg tillater meg å anta at Hahnemann var, ubevisst, påvirket av de ideer som dominerte på hans tid.

Mye av den europeisk tenke måte er preget av det vi kaller en dualistisk (to) modell, for eksempel godt og ondt, Gud og djevel, helt annerledes er det i India som er mer preget av en panteisk (mange) modell hvor det finnes nærmest utallelige Guder som egentlig, til syvende og sist, alle er et uttrykk for en og samme Gud (Brahma). Så det er mer naturlig for inderne å tenke at sykdom ikke er noe som kommer utenfra, men at sykdom er en del av mennesket. Inderne hadde observert at mennesket går fra krise til krise gjennom hele livet, men de mener at disse kriser er et ledd i en slags utviklingsprosess.

Hipokrates var også mye påvirket (på en indirekte måte gjennom kontakt med Egypt) av den indiske modell, så Hipokrate mente også at mennesker går gjennom kriser, men når man studerer de hipokratiske skrifter er det påfallende å se hvor få medikamenter de hadde kjennskap til og hvor sjelden de brukte dem.

Det er det som har ført til at noen, som Galen for eksempel, har kalte den hipokratiske medisn for en "Ikke intervensjoniskisk medisin". Vi må også huske at Hipokrates var en filosof som, så vidt vi vet, ikke hadde noen religion eller tro på en allmektig Gud. Når Hellas kollapset og den greske medisin vandret til den arabiske verden, fikk den to nye impulser. Den første er at de fikk adgang til de medikamentene som stammet fra Indias Ayurvedisk tradisjon og den andre er at Hipokrates medisin, for første gang, traff ... Gud.

La meg illustrere konsekvensen av dette ved å ta et sitat fra ingen ringere enn selve Profeten Mohamed (Peace Be Upon Him):

"0h!, Guds Tjener, bruk medikamenter fordi Gud skapte ikke smerter uten samtidig å skape botemiddel".

Dette budskapet er gravid med to viktige signaler.

Det første er at Gud skapte både smerte og botemidlet.

Hører du hva jeg sier, GUD SKAPTE SMERTER, m.a.o. sykdommen kommer innenfra. Det andre signalet, og den er minst like viktig, er at legene, altså de som bruker medikamenter, er Guds tjener, m.a.o. er legens yrke et kall (en kontrakt mellom Gud og mennesket) og ikke en profesjon (en kontrakt mellom mennesket og lommeboken).

Så her har vi et medisinsk konsept som stammer fra en panteisk kultur (India) og som vandret til og modnet i vuggen av Europas filosofiske tradisjon (Hellas), for så å bli båret til og plantet i en monoteisk kultur (Muslim).

Men vent, fordi historien er ikke avsluttet for treet bærer frukt.

Da Mahmud av Ghaznis invaderte India rundt år 1000 tok han ikke bare med seg Islam, men også sin spesielle form for medisin og det er den medisinen, den spesielle blandingen av Ayurvedda, Hipokrates og Mohamedism, som man kaller "Traditional Indian medicine". En 2000 år lang slange som biter seg selv i halen.

Et av de vakreste eksempler på vellykket toleranse, utvikling og vekst gjennom utveksling av ideer.

I den andre enden, da Arabeme returnerte Hipokrates' medisin tilbake til Europa var den også ledsaget av en betydelig beriket farmakopea som for størsteparten stammet fra India. De Europeiske leger kastet seg på den skatt av kunnskap, og plyndret den for alt den var verdt (trodde de). De blandet sammen alle disse medikamenter og det ble en orgie av nye medikamentelle oppskrifter.

Men Europas leger forsømte de to viktigste deler av den arabiske arven.

Den første er konseptet om sykdom som en enhet som følger pasienten fra vugge til grav, men som dukker opp, fra tid til annen, i de mest forskjellige og ugjenkjennelige former.

Den andre delen av den arabiske arven som europeeren gikk helt glipp av er ... Gud.

Det er ikke mulig for meg å utdype konsekvensen av den forsømmelsen i et så kort fordrag som dette, så tillat meg å gi et bilde som forhåpentligvis vil feste seg på minnet og plage deres samvittighet. Sitatet er sakset fra en ed som legekandidaten måtte avlegg for de gikk ut i praksis. Eden er forfattet av Chararka som var en lege som praktiserte i India rundt år 200 etter Kristus,

"Ikke for deg selv, ikke for å oppfylle et jordnært begjær etter profitt, men kun for å hjelpe de lidende mennesker må du behandle din pasient og strebe etter å gjøre det på den mest fullkommende måte. De som selger behandling av sykdom som om det er en annen vare samler opp støvet, men lar gullet ligge igjen."

Jeg foretok meg den lyn raske oversikt av medisinens utvikling for å vise hvor lite vi lærer på skolen, for å vise hvor mye vi er påvirket av den kultur vi lever i, for å vise at vi lever i en liten boble og for å minne dere om at boblen kommer ubønnhørlig til å sprekke og at strømmen som bærer vår lille boble vil gå videre og videre som en slange som periodevis kaster sin trange hud for den tar sitt neste skritt. ...Whoops!

... Jeg horer plutselig Pål som sier "slangene har ingen ben og kan derfor ikke ta et skritt". Ja, men ålreit, jeg bruker en metafor ikke sant, det er som min venn sa; "for at folk skal forstå hva vi prater om må vi bruke en referanse som er lite kjent" ikke sant, det er som når dere prater om immunforsvaret, det er en metafor, det er noe som ikke finnes.

"Men det må da være noen grenser" skriker Pål, nå nesten helt hysteria "hvem har noen gang hørt om en slange med ben?" Ja, svarer jeg, eller nei svarer jeg. Og hvem har noen gang sett en fisk på en sykkel? Men hvem vet, vi lever tross alt i den tiden som er varslet i bibelens kapittel om Apokalypsen, vi lever faktisk i FORVIRRINGSTIDEN og "Aarbakkes utvalget" har sikkert registret at det finnes ca 300 forskjellige typer av såkalt Alternativ behandling og at alle vil ha en del av potten som immunforsvaret vokter over som dragen i Tolkiens Hobbiten. 300 typer av behandling utstyrt med sugerør som svooper opp støvet med farten av en elektronisk bankoverføring .. og lar gullet ligge igjen.

IMMUNFORSVARET DU LIKSOM ...

Det finnes to typer av medisin, å låne begrep og målsetning fra den ene medisinen for å bruke den i annen medisin er dødfødt. Å tro at den ene type medisin er kompetent til å godkjenne den andre er tilnærmelsesvis likens med selvmord. Helse er ikke fravær av sykdom, men snærere evnen til å bli syk og folk må lære seg å bli syke.

Sykdom er en del av livet. Det er gjennom sykdom at Livet utvikler seg. Livet er som en amøbe som strekker seg i forskjellige retninger. Sykdom er en indikasjon om at den retningen man nå er inne i, ikke er gunstig. Det er ved å forstå sykdom at vi kan finne ut hvilken retning LIVET prøver å utvikle seg i.

Gjør deg selv en tjeneste, studer filosofi, studer historien og husk på en ting; du er bare her på besøk. Dine dager er talte. Og ditt immunforsvar og din ”pace-maker” og ditt transplanterte grisehjerte vil ikke endre noe på det. Livet er et mysterium og vitenskapen kan blåse en lang marsj etter det. Naturen stirrer oss rett i ansiktet, la oss ikke gjøre det mer vanskelig enn det er.

Det finnes to typer av medisin. Den ene prøver å gjøre mennesket frisk ved å fjerne sykdom. Den andre prover å utnyte sykdommen for å gjøre mennesket frisk.

Vi burde lære å skille disse to typer medisin fra hverandre.

Den ene medisin nyter nå for tiden økonomisk og politisk makt og rir på en bølge av imponerende teknologisk framgang, men som Platon sa, "Den som ikke kan gjøre opp sitt regnskap over 3000 år, lever fra hand til munn".

Om ikke vi greier å løserive oss fra den tankegangen som gjelder i den dominerende medisinen blir vi dømt til å gjøre den samme ting på en annen mate, enten vi forsøker å styrke immunforsvaret med Echinacea eller om legene gjøre det samme med Predinisol (??? Oh ja det er ingen trykk feil, jeg har sett eksempler på det) eller om legen dreper bakterien med sulfa preparater eller om vi dreper den med grapefrukt ekstrakt har eksakt den samme virkningen.

La oss ikke bli forført av vitenskap. Vitenskap er bare et triks. Et godt triks, men fremdeles bare et triks. Naturen stirrer oss rett i ansiktet. Poof! så er vi her og Poof så er vi borte: We are going places, let's move. Mennesket er en fisk som svømmer i naturens sjø ... og vi trenger ingen sykkel.

Det vi trenger er et kortere rør slik at vi kan utvide vart synsfelt. Det vi trenger er bedre utdanning. Det vi trenger er mer kunnskap slik at vi kommer ut av den boblen som kulturen fanger oss i. Det vi trenger er 300 alternative behandlinger, nei hva sier jeg 500, 1000 forskjellige måter å suge opp støvet slik at vi bedre ser gullet som ligger igjen i naturens ansikt. Det vi trenger er å rendyrke vår egen art, vår egen medisin, slik at den klart skiller seg fra den andre medisinen. Det vi trenger er å se forskjellen mellom den venstre hjernen og den høyre hjernen. Det vi trenger er å se med begge øyer... Og da blir skatten vår.

Inntil den dagen kommer, selv om den dagen ligger langt fram i tid, vil jeg foreslå at de eneste regler vi kan godkjenne og de eneste regier dere må følge er de regier som fører til sannheten, ikke for å selge sannheten til en pris, men fordi sannheten fører til det som er godt for oss og for de generasjoner som kommer. I mellomtiden må du være tro mot deg selv, være modig, men også tålmodig, stolt og kompromissløs, og mest av alt

TØRRE Å VÆRE ANNERLEDES!

Ian Thompson, 2500 Tynset. Tlf 62 48 21 78

Auma, 18 September 1998.