Denne siden er mest tenke
for profesjonelle homeopater
eller studenter
blan annet fordi
den fordrer at man har en
kopi av Kent Repertoriet.
Om LOGIKKEN brukt i konstruksjon av rubrikkene.
Generelt
om bruken av repertoriene.
Et
repertorium er et symptomregister hvor man samler under et symptom, alle de
midler som har forårsaket dette symptomet. Med andre ord…
I
Materia medica finner man alle de symptomer som hører til et middel.
I
Repertoriet finner man alle de midler som hører til et symptom.
Problemene
oppstår når homeopaten ikke vet hva symptomet heter fordi det da er straks
verre å finne symptomet i repertoriet. Det har ført til at en del homeopater
har investert i databasert repertoriet med troen om at søke muligheter vil
gjøre det lettere å finne det man leter etter, men hvis man ikke vet hva man
leter etter, er man fremdeles like langt.
På
den andre siden, finnes det også en masse rubrikker i repertoriet som aldri
blir brukt fordi homeopater ikke vet at de finnes. Du vet jeg kjenner
homeopater som etter å ha vært i praksis i mange år, er overbevisste om at vi
ikke har rubrikker for verk dannelse i repertoriet, fordi de ikke vet at
rubrikker er ”suppuration”. Eller som ikke vet at ”Anguish” er en rubrikk som
står for en forsterket form for angst og nøyer seg bestandig med å slå opp
rubrikken ”Anxiety” for alle former av angst.
Det
finnes også en hel kategori av homeopater som aldri bruker Kents repertorie
fordi de mener at den ikke er bra nok. (!?!)
Du
har for eksempel de som heller mot den tyske skolen og sverger til
Boeninghausen og Boger og for all del disse er bra repertorier og jeg
kritiserer ikke det, men jeg vil påstå at alt som finnes i Boeninghausen også
finnes i Kent, mens det motsatte ikke er tilfellet.
Du
har også de som streber etter å holde seg i fronten av siste utvikling og
bruker den mest oppdaterte versjon av det nyeste dataprogram og betrakter Kent
som gammeldags og utgått på dato. Greit, jeg bøyer meg for det. Men enda synes
jeg at det ikke bare er utlukkende positivt når Kent lister 8 midler i
rubrikken ”Anticipation”, mens det nyere program kan ha så mye som 50 midler i
samme rubrikken. Fordi det er en del av den grunnleggende homeopatiske filosofi
at ”mest er ikke alltid best”.
For
eksempel når vi prater om totaliteten av symptomer må vi forstå at det betyr at
”totaliteten er bildet som dannes når ingen kan trekkes fra bildet og ikke
når ingenting kan legges til bildet”.
Jeg
vil påstå at de som sier at Kent ikke er bra nok lider i stor grad av mangel på
grunnutdanning.
Et
annet problem er at det ikke bestandig er så lett å innse hva problemet
egentlig er. Ta for eksempel et barn som viser til adferdsvansker. De vil være
fåfengte å sla opp alle de symptomer som beskriver den adferd, som for eksempel
Destructiveness, Cunning, Maliciousness eller sågar Incontinence of urine hvis
så er tilfellet, så lenge man ikke innser hva det er som ligger til grunn for den
adferd. Det kan godt være sjalusi eller Discontented eller, for å vise til
tilfellet av sengevetting, at barna er redd for å tisse på skolen slik at han
holder igjen, at blæra blir delvis lammet og slipper aldri helt takket før
barna sover. I et sånt tilfelle vil løsning muligens være å gi barna noe så at
han blir mindre beskjeden og våger å tisse på skolen.
Så
mitt råd er at homeopaten skal tenke seg godt om før han i det hele tatt
begynner å slå opp i repertoriet slik at han vet hva han letter etter og kan i
hvert fall uttrykke symptomet på norske. Da er man kommet langt. Det som
gjenstår nå er å oversette symptomet til repertorie språk. Det beste vil ha
værte å ha en norske ordliste med tilsvarende rubrikker i repertoriet og det
kan jeg ikke tilby, dessverre. Det eneste jeg kan tilby er å gå gjennom
repertoriet rubrikk for rubrikk og forklare, med mitt begrenset norske
kunnskap, hvordan rubrikkene kan brukes.
Mitt
håpe er at, en dag, noen vil foreta resten av jobben som er å begynne med en
norske ordbok.
I mellom tiden, i tillegg til å tilby siden på Web, er det beste jeg kan tilby at man
laster ned på sin datamaskin, filen i Word format og så bruker den filen
til å foreta seg en søke på det ord man letter etter. Du kan også skriv den ut.
Laste ned
printer vennlig utgave
Prosedyren er enkelt: trykk
på hyperkobling, si hvor på datamaskin din du skal lagre filen. Deretter vil du
finne på din datamaskin en WinZip file som heter ”Kent.ZIP”. Den filen vil åpne
seg i en WinZip vindu hvor du kan spesifisere hvilken fil du skal ”pakke ut”.
Klikk på filen. Trykk på ”Extract” og si hvor på datamaskinen din du skal lagre
filen. Mer er det ikke.
En
ting vil jeg be deg om og det er å gi meg beskjed om at du har lastet ned filen, slik at jeg
vet omtrent hvor mange kopier er i sirkulasjon.
Du
kan gjøre det ved å bruke Hyperkoblingen ”Kontakt oss” som er nederste på
skjermen. Jeg lover å ikke plage deg og du vil aldri høre fra meg hvis ikke du
ber om det.
Det
første Repertoriet ble skrevet av Boeninghausen på Hahnemanns tid. Senere skrev
Allen et register til sin Materia medica, men den "Index" som han
kalt det, lister symptomene i mer eller mindre alfabetisk rekkefølge. Det
fantes på Kent tid et annet Repertoriet som het Lee Repertoriet. Det er ingen
tvil om at Kent baserte seg på disse tidligere klassiske verker, men enda er
arbeidet så enormt at man kan lure på hvordan han greide det.
Husk
på at det fantes ingen datamaskin på den tiden, ingen "scanner",
ingen "search" programmer, ingen databaser, alt måtte leses gjennom
og alt måtte noteres med blyant. Tenk på at det finnes 50 000 rubrikker.
Noen
rubrikker inneholder bare et middel, men de fleste har langt mer.
Hvis
vi sier at hver innføring av et middel i en rubrikk tilsvarer en
informasjonsenhet, såkalt bits, da er det slik at Repertoriet inneholder en
halv million bits. Hvis Kent brukte et minutt for å tilføre hver bits, og at
han jobbet 10 timer hver dag og at han jobbet 365 dager hvert år, da hadde han
brukt 3 år på å utføre jobben !
Vi
vet veldig lite om hvordan han gjorde denne "tour de force", det vi
vet er at han ble så utmattet at han døde kort tid etter av nyrebetennelse.
Kents
Repertoriet har blitt brukt av alle homeopater verden over de siste 50 år. I de
siste 15 år, siden datamaskiner er blitt mer vanlig blant homeopater er det
kommet ut en dele såkalte utbedrede og korrigerte repertorier. Noen av disse
repertorier er bygget opp etter Kents plan, man har nøyd seg med å før på flere
midler i de eksisterende rubrikker og det er kommet en dele nye rubrikker.
Dessverre har jeg konstatert at man også har fjernet en del rubrikker. Andre
repertorier, for eksempel Murphy, har snudd alt opp ned.
Personlig
bruker jeg ingen andre repertorier i min praksis enn Kent. Det finnes flere
grunner til det. En grunn er at den er oversiktlig og lett å bære meg seg. En
annen grunn er at den viser seg å være konsekvent pålitelig etter 50 års bruk.
En forklaring til det er at Kent var mer interessert i kvaliteten enn i kvantiteten,
han var meget kritisk til det han førte inn i repertoriet.
Det
finnes symptomer i selv Hahnemanns Materia medica som ikke er å finne i Kent,
fordi Kent hadde som kriteria at et symptom måtte ha oppstått hos minst tre
prøvere før han aksepterte det og førte det inn i repertoriet. Når det gjelder
kliniske symptomer vet vi at han forlangte at det kurerte symptom ble
innrapportert fra minst tre forskjellige leger. Jeg har grunn til å tro at de
nye repertorier bruket et betydelig større "nåløye".
For
å skalle seg en kopi av Kent Repertoriet anbefaler jeg at man bruker http://www.bjainbooks.com/. Her kan du få
boken for mindre enn kr. 200 inklusiv frakt.
Man
kan også se på Kents repertorium direkte ”On line” ved å gå til http://www.homeoint.org/. Nå du er på den
siden må du ”klikke” på en liten engelsk flagg som er på venstre siden av
skjermen, da kommer du inn på den engelsk versjon. Deretter finner du helt
øverste i menyen på venstre siden ”Books Online”. Da kommer du i et nytt bilde
om nå må du finne Kent. ”Klikke på ”Kent Repertory.
LOGIKKEN brukte i konstruksjon av rubrikkene er alltid eksakt det samme, det vil si at når du har forstått planen
vil du lett kunne finne det du leter etter. Det vil si at du vil finne det
dersom informasjonen er tilgjengelig. Kent går gjennom den samme planen i hver
rubrikk, men når informasjonen ikke finnes hopper han over til neste punkt.
Du
vil forstå bedre når vi begynner å øve.
Mind
kapittelet, altså de mentale symptomer er første kapittel. Dette kapittelet er
såpass spesielt og viktig at vi skal ta den tiden som trengs for å slavisk lese
gjennom alle de 95 sider som kapittelet består av. Dersom vi bruker en time på
den oppgaven ved hver forelesning skal vi nok komme gjennom det.
PLANEN
for oppbygningen av rubrikkene kommer best fram hvis vi begynner å se på
kapitlet om smerter i ekstremitetene.
Åpne
Repertoriet på side 1043. Den alle første rubrikken gjelder for allmenne
smerter hvor som helst i ekstremitetene. Deretter finner vi en rubrikk for
smerter på høyre side og en for venstre side. I dette tilfellet har Kent ingen
midler som har smerter kun på høyre side, derimot har han noen midler som har
først smerter på høyre og senere smerter på venstre, så han laget en
subrubrikk. Hadde Kent vært helt slavisk hadde han laget en rubrikk for høyre;
ingen middel, en subrubrikk med Høyre senere venstre med de 5 midler. Etter
allmenn og høyre/venstre tar vi tidspunkt på dagen; formiddag osv. For hver
rubrikk, en subrubrikk hvis det trengs. Eksempel; morgen, noen midler, in bed
(lese: morning in bed) noen midler. towards (lese towards morning, altså på
morgen siden) noen midler. Osv.
De
3 ting; allmenn, høyre/venstre, tidspunkt på dagen er alltid øverst i alle
rubrikkene. Du ser av vedlagte oversiktsplan at jeg kaller dem modul A I – (Se slutten av dette dokumentet)
Modul
A2 begynner øverst på høyre side av side 1044 med rubrikken "air, cold
from" (lese; pain form cold air). Den rubrikken har en subrubrikk som er
"open, amel" (Lese; pain ameliorated by open air). Modul A2 handler
om modaliteter eller karakteren av smerten, disse er lister i alfabetisk
rekkefølge. Det vil si at hver hovedrubrikk er i alfabetisk rekkefølge men alle
rubrikker kan, men ikke nødvendigvis inneholde en subrubrikk. Men det slutter
ikke der; en subrubrikk kan inneholde en sub-subrubrikk, og en sub-subrubrikk
kan inneholde en sub-sub- subrubrikk, osv, osv. Det finnes en del rubrikker som
har opp til 8 sub-sub-sub, 4,5 og 6 sub- sub-sub er ganske vanlig,
så
det gjelder å huske hvor man er!
Så
følge med! Fra "air" gå ned til "alternating",
"appear", "ascending" osv til du kommer helt nederst på
siden hvor det står "eating, amel". Vi fortsetter øverst på høyre
side av neste side med "exertion", "fever",
"fright" osv. Helt nederst "paralytic". Øverst på venstre
side "paralyzed", "paroximal" til du kommer til "rheumatic".
Her
må du være forsiktig "rheumatic" består av mange subrubrikker; først
høyre og venstre som vanlig, ingen tidspunkt på dag som vi har informasjon om
så vi går videre til modalitetene. Først "acute", også
"alternating" med 7 sub-subrubrikker, neste subrubrikk under
rubrikken "rheumatic" er "cold", og så kommer "diarhoea",
og så "drive". Siste subrubrikken er "warm weather".
Deretter
kommer to små rubrikker som jeg vil forklare senere, men la oss ikke ble hengt
opp i detaljer akkurat nå. Den neste rubrikken den som egentlig følger
"rheumatic" er "riding" så kommer "sitting",
"sleep", osv helt til helt nederst på siden 1046 hvor vi avslutter
Modul A2 med rubrikken "wine, sour".
Modul
A3 handler om utstråling, i det tilfellet har vi ingen utstråling så vi hopper
over til ....
Modul
B som handler om lokaliteten, hvor i ekstremitetene, altså øverst på side 1047
"Attachement of muscles" (muskelfeste). Deretter "Bones",
"Flexor muscles" og "Joints". Bla fram til neste side helt
nederst på høyre "Nails", og øverst på side 1049 "Tendons".
That compleats the results of the parts of the body
jury. Hvis vi
nå går tilbake til side 1047 og begynner med subrubrikkene under
"Joints". Ingen Høyre/venstre, men her kommer tids modaliteten,
"morning", "forenoon" osv fram til "air, open",
"alternating" osv nedover siden til "gouty" som fortsetter
på neste side med noen subrubrikker. Så kommer "jerking",
"lying", "motion" osv til vi avslutter med
"wine", "winter" og "wrong position".
Du
kjenner igjen mønsteret som er blitt brukt i modul A, altså først Al, så A2 og
A3. Samme prosedure as last year, madam?
Vi
skal nå se på Modul C. Øverst på venstre side av side 1049 finner du Upper
Limbs (delen av overkroppen), bla nå til side 1062 hvor du finner helt nederst
på høyre side Lower limbs (delen av nederst på kroppen). Dette er de 2
hovedrubrikker i Modul C, mer finnes det ikke.
La
oss gå tilbake til side 1049 for å se hvordan de 2 rubrikker er opp delt. Yes James !; the same prosedure as every year!
Først
høyre/venstre, tidspunkt på dagen, også "air",
"alternating", osv "bending arm", over til neste side som
begynner med "chill", "cold" og hele siden fram til
"Streching". Neste side begynner med "supinating" og
"swollen" nedover til "winter", "writing" og vi
slutter med // yawning". Hele den proseduren er kjent det er hva jeg kaller
Å I og A2. Den neste rubrikken er "extending".
Vi
skal finne at rubrikken "extending", altså rubrikken som forteller om
smerten som stråler ut til en annen kroppsdel, at disse rubrikker alltid er
plassert mot slutten av A2, altså rett etter modaliteter og karakter av
smerten.
Den
neste modul er B, altså "bones", "muscles" og igjen ser vi
at "joints" har flest subrubrikker.
Nå
tar vi et lite opphold fordi vi har gjennomgått alle de rubrikker som handler
om de allmenne smerter i Øvre ekstremitetene for øvrig. Det neste vi gjør nå er
å gå mer i detaljer. Vi begynner proksimalt og beveger oss distalt, med andre
ord vi begynner med skulderen og går mot fingrene.
Would you like to follow the same prosedure
again, madam ?
Yes doktor James Kent, let's follow the same
prosedure as in every rubric.
På
side 1051 finner vi skuldrene (shoulder), bla videre til side 1053 helt nederst
på høyre side finner du "Upper arm", på side 1055 finner du
"Elbow", 1056 "forearm", side 1057 helt nederste finnes
"wrist". Side 1059 handler om "Hand", 1060 ''Fingers" den er ganske lang og
strekker seg til side, 1062 hvor "Thumb" begynner. Da er vi ferdig
med delene av øvre ekstremitetene og nedre ekstremitetene "Lower
limbs" begynner på samme side.
Hvis
vi nå går tilbake til side I 05 l og kontrollerer at James har fulgt prosedyren
må vi bla til siden hvor han begynner heldigvis med høyre og venstre, tidspunkt
på dagen, og "abducting", "alternating" osv. Vi skal se at
den A2 modulen som handler om modalitetene slutter på side 1053 med
"warmth", "wine" og "writing". Modul A3 som
handler om "extending" er på riktig plass og helt mot slutten finner
vi "acromonion” som er en kroppsdel som kan tilsvare muskler eller
leddene.
Thank
you very much, Madam har all grunn til å være fornøyd. Den samme prosedyren er
fulgt i albuen og helt ned til fingertuppene.
Når
det gjelder de nedre ekstremitetene ser vi at vi finner først smertene i
allmennhet, så smerter i hoftene, i lårene og helt ned til tærne. Hvis vi blar
oss fram finner vi at tærne begynner på side 1081 og slutter på side 1082 med
smerter i femte tå mens man går. "aching" som er den siste rubrikk på
den siden og er begynnelsen på
……..en
ny Modul.
Det
viser seg at noen pasienter ikke klager over smerter alene, men at de kan
t.o.m. si at smertene er en murring (aching) eller at det borer (boring), at
det er som det knuste (broken), at det brenner (burning) osv.
Hver
og én av disse typer smerter er behandlet i tur og orden, i alfabetisk
rekkefølge, etter samme prosedyre.
For
eksempel om du vil se om vi har informasjon om rivende smerter i ankelen må du
først vite at du skal slå opp "tearing". Rubrikken begynner på side
1155, men du må bla deg fram helt til side 1172 for å finne ankelen.
Systemet
som James har brukt er egentlig veldig enkelt når man forstår den, det vil
komme etterhvert at dere bruker repertoriet, og jeg vil garanter at dersom dere
kommer til forelesninger dere skall bruken Repertoriet.
