Glosse

2X er en beskrivelsen av potens og fortoning som tilsvarer det man i Norge vil kalle D2, som er en meget lav potens. Slike preparater inneholder en påviselig mengde av det opprinnelig preparat. Det som forstår seg på den slags påstår at alt under D24 inneholder noe av det opprinnelig stoff.

Adynamic; et beklagelig (og kryptisk) ordvalg. Adynamic må bety uten dynamikk, altså uten energi, det er uklart om Boericke sikter til pasienten eller til feberen. De som er interessert i en bedre beskrivning av en typisk Phosphorus-feber kan slå opp i Allens Handbook, eller i Herings Guiding.

Ahpthae er smertefulle, gule eller hvite blemmer på munn og/eller svelgslimhinnen. Disse kan gå over til små grynstore overfladiske sår, som er overraskende smertefulle når de berøres. De kan opptre enkeltvis på tunga, da blir de iblandt kalt “ljugeblemme”. Når det er mange av dem blir de iblandt kalt “trøske” eller stomatitt. Aphthæ; små hvite blemmer, som oftest blir til meget smertefulle små sår på munnens slimhinne. De kan komme enkeltvis, f.eks. på tungespissen, men kan også forekomme i temmelig store mengder. Når sauene er angrepet av mange slike “aphthæ”, vil veterinærene gi diagnosen “munnskurv”. Samme tilstand, forårsaket av samme virus hos mennesket, vil foranlede diagnosen Aftøs stomatitt. (3 ganger Hurra for den vitenskapelige medisin).

Anasarca* Anasarca; generalisert ødem, som er utbredt over hele kroppen, og som arter seg mer som en vannansamling under huden, enn som en oppsvulming av dypereliggende organer. Huden får et appelsinhudlignende utseende..

Angioneurotic ødem; en slags elveblest som skyldes en svikt i blodtilførselen som følge av skade, kramper eller paralyse i blodårene. Vanlig elveblest (urtica), er et lokalt fenomen på huden som arter seg som hevelser og/eller blemmer med rødhet. Ødem ligner elveblest i utseende men påvirker større arealer og involverer også vevene som ligger dypere enn huden.

Anthrax (miltbrann) er en sykdom som oppstår hos dyr, men som kan smittes til mennesker når giften kommer inn i kroppen gjennom et sår. Sykdommen begynner med lokal kløe, og i løpet av et døgn vil det danne seg en lokal betennelse i form av en hissig blemme som er fylt med gjennomsiktig serum. Væsken i blemmen vil modne og danne en byll-lignende formasjon, men når byllen sprekker vil det vise seg at den ikke åpnes i et eneste hull som en vanlig byll, men vil arte seg som en carbuncle (se under ledum), som er en byll med flere små åpninger. En carbuncle vil heller ikke tømme seg som en byll, men vil snarere føre til sår-dannelse og koldbrann. De lokale kjertlene hovner opp, og sykdommen sprer seg til hele kroppen og engasjerer særlig milten. Ubehandlet anthrax fører ubønnhørlig til døden. Allopatisk behandling er penicilin og lignende. Du finner noen midler i Kent; rubrikk, Extremities; ANTHRAX,

men Apis, Carbo-veg., Carbol-ac., Lac can., Rhus-tox., Pyrog. og Tarentula har også vist seg å være effektiv.

apoplexy er vanligvis oversatt med apopleksi, som i våre dager er ensbetydende med hjerneblødning eller hjerneslag. Amerikanske ordbøker fra Boerickes periode, definerer apoplexy som en tilstand hvor lammelse og bortfall av følsomhet er en følge av en kort periode av bevisstløshet, som vanligvis er et resultat av enten en blødning, eller en blodpropp i hjernen, eller ansamling av serum eller andre væsker i hjernehinnen.

Ascites; ansamling av vann i et av kroppens indre hulrom, som oftest i peritonium.

Asthenopia en tilstand hvor øynene ikke brukes lenge uten at det forårsaker trøtthet, smerter eller andre symptom. *Asthenopia, er en tilstand hvor øynene ikke kan brukes lenge før man blir sliten av det, det kan være ledsaget av smerter i øynene, og andre symptomer som f.eks. svimmelhet. Det skyldes en svakhet i øyemuskulaturen, og beroende på hvilke bevegelser som er hindret, er det mulig å stadfeste hvilken kranialnerve som er forstyrret. Man deler stort sett asthenopia i to grupper:

1) “Accomodative asthenopia”; øyets indre muskler, de som styrer øyets fokuseringsevne, som er svake. Denne typen asthenopia forårsaker intet dobbeltsyn eller skjeling.

2) “Muscular asthenopia”; musklene som styrer øyets bevegelser i øyehulen er svekket. Siden de fleste av øyemusklene, inklusive ciliarymuskelen som styrer fokusering, får nerveimpulser gjennom 3. kranialnerven, er det ikke uvanlig at man får en kombinasjon av de typer, men Ruta virker desidert best når de anvendes i tilfeller av “accomodative asthenopia”. Natrum muriaticum derimot, er mest effektiv i muskular asthenopia, særlig når dette medfører skjeling.

Barber´s itch: (Tinea barbæ) også kalt “Ring-worm of the beard” er et utslett som angriper hårrøttene i skjegg og i nakken hos mannfolk. Utslettet begynner som små flekker av røde nyper, som oftest blir til små verkfylte blemmer. Det er karakteristisk at disse flekkene er nokså runde, og mens den indre delen av flekken blir bra og gror igjen, blir omkretsen av flekken bare større og større, slik at det til slutt dannes en ring. Håret i utslettets område blir angrepet, blir sprøtt og faller av, og etterlater seg et blekt område uten

Bleksot; på engelsk “chlorosis”, en form for anemi hos menstruerende unge, som forårsaker en nesten grønnaktig blekhet (chlorophyll er substansen som gir plantene deres grønnfarge). Sekundar chlorosis kan en skjelden gang oppstå hos jenter som menstruerer for meget, men primær chlorosis fører snarere til at men-struasjonen blir uregelmessig, og kan midlertidlig opphøre. Nøkkelsymptomer er spiseforstyrrelser, hodepine, blodmangel, dårlig søvn, nervøsitet, svak fordøyelse, og allmen trøtthet.

Brain-fag: en tilstand som om “sikringen er gått”. Det er en mental trøtthet som fører til at hjernens intelektuelle kapasitet “går i hi”. Tilstanden er resultatet av kort, men intens belasting på intellektets funksjon, som f.eks. ved pugging til eksamen, eller emosjonell stress som følge av å pleie mennesker som man er glad i.

Bright´s disease; I følge Kichlu & Bose (Descriptive medicine / Jain Pub.) er Bright´s disease navnet på en gruppe sykdommer som alle fører til følgende syndrom; albuminuria, ødem, høyt blodtrykk. De fleste av pasientene lider av glomerulo-nephritis, enten akutt eller kronisk, som verker og fører til puss eller ny vevdannelse (neoplastic). Boken gir en detaljert beskrivelse av de forskjellige typer av Bright´s disease.

Yasgur (dictionary of homeopathic terminology / Van Hoy pub.), velger å kalle disse en parenchymatous nephritt. Det fortelles at Kent døde av Bright´s disease som følge av overarbeidelse i forbindelse med Repertoriet.

Brominism; I gamle dager ble bromium brukt som sterke beroligende midler, bl.a. ved behandling av epilepsi. Bromium ble også gitt til fengselsanstalter, fordi den dreper sexdriften. Brominism er bromium-forgiftning, og et av de hyppigste og mest fremtredende symptom, er sterk akne. Andre symptomer er hodepine, søvnighet, manglende interesse og reaksjosevne, giddeløshet, frossenhet og dårlig ånde. I ekstreme tilfeller bevitner man også markant tilbakebildning av kjønnsorganene.

Bubo er en hoven betennelse i en lymfekjertel. Som oftest oppstår en slik Bubo i lysken og i armhulene. Den er vanligvis et tegn på en alvorlig sykdom, som oppstår f.eks. ved syfilis, gonoré, noen former for kreft, svarte-døden o.l. Bubo begynner som en hevelse i lymfknuten, og hevelsen kan være uten smerte, men er vanligvis vond eller øm ved berøring. I noen tilfeller kan disse lymfeknuter bli steinharde. Etterhvert som prosessen skrider frem, kan Bubo sprekke og tømme ut verk og materie, og kan på det stadiet forveksles med enten byller eller abscesser.

Catalepsy; en transelignende tilstand hvor pasienten er våken, men har mistet all kontakt med

omverdenen, og er helt urørlig og stiv. Pasienten er fullstendig passiv, svarer ikke, og er tilsynelatende ikke bevisst om hva som blir gjort med kroppen; f.eks. om du løfter pasientens arm og bøyer den halvveis opp, så vil den bare henge der du slapp den, som en gummistatue.

carbuncle er en betennelse som begynner i hårroten, og er “forårsaket” eller ledsaget av staphylokokk-bakterien. På så måte er det eksakt som en byll, men mens en byll har en åpning, har en carbuncle flere åpninger. En carbuncle er rød i begynnelsen, men får gjerne en blå eller svart misfarging senere. En byll danner mer puss, og den kan tyte ut av en traktformet åpning, som kan gå ganske dypt inn i vevet. En carbuncle derimot har en tendens til å holde igjen pussen, og faren er at pussens gift sprer seg til blodet.

Cellulitis; en betennelse i underhuden (subcutis), som angriper enten/eller, både/og, cellene i huden, eller bindevev i huden.

Chilblains er en tilstand som er resultatet av dårlig blodtilførsel til ekstremitetene, enten det er forårsaket av en patologisk forandring, eller er direkte følge av frostskader. Symptomene er lokal hevelse, rødhet og intens kløe.

Cholera infantum er en bakteriell infeksjonssykdom, som kommer på varme somre, og som kan få epidemiske proporsjoner, men sykdommen har kun symptomene felles med kolera; det finnes ingen komma-basill. Sykdommen begynner meget akutt, med voldsomt oppkast og diaré, etterfulgt av feber, iblandt ledsaget av symptomer på hjernehinnebetennelse, og det ender med sjokktilstand og kollaps.

Chordee; smerterfull vedvarende ereksjon hvor penisen er buet, oftest nedoverbøyd men kan være bøyet til siden eller oppover. Tilstander skyldes som regel en betennelse i penisens svampkropp forårsaket av gonorré.

Chorea; en tilstand som er et resultat av en skade på nerver i ryggmargen, og som arter seg ved ufrivillig og kontinuerlige bevegelser av ekstremitetene og ansiktsmusklene. I noen tilfeller er bevegelsene meget brå mens i andre tilfeller kan disse bevegelsene være nærmest elegante og rytmiske, det er de siste som har ført til at en synonym for chorea er Saint Vitus dance (sanktveitsdans).

Cirrhus er en kreft som begynner som en forhardning av bindevevene.

Coma vigil er en febertilstand hvor pasienten babler og fantaserer på et lavmælt nivå. Det karakteristiske er at pasienten aldri sover helt, han ligger med øynene fullt åpne, men er bare delvis ved bevissthet og temmelig reaksjonsløs.

Crusta lactea; en form for eksem med tykk skorpedannelse. Uttrykket betyr melkeskorpe, og jeg vet ikke om det er fordi det oppstår stort sett hos spedbarn (som lever på melk), eller om det er p.g.a. av skorpenes hvite utseende. Noen medisinske bøker anvender uttrykket kun for en soppsykdom i hodebunnen (også kalt Favus), som gir flate hvite skorper rundt hårene som kan spre seg over store områder, men de fleste homeopater går etter symptomene og Crusta lactea kan også bety det vi kaller seborréiske eksem, og R.Hughes, som er en meget pålitelig kilde, definerer det som en “Eczema impetiginodes of the face” hos spedbarn.

Cyanosis; en blå eler blå-lilla misfargning av huden, og/eller slimhinnene p.g.a. dårlig syresetting av blodet. Et godt og velkjent eksempel på cyanosis, er blå lepper på barn som har badet alt for lenge på sommeren.

Når en væske ansamler seg i hjertet eller lungesekken, kaller man dette en “effusion”. En slik “effusion”, altså væskeansamling, er resultatet av en prosess. En slik prosess kan være av to typer:

1) Transudate, gjelder når slik væskeansamling er resultatet av et generalisert ødem i hele kroppen. Et slikt ødem er resultatet av en endring på cellenivået, som forandrer det osmolariske trykket mellom kapillarene og vevene. En slik “transudate” væskeansamling, er ikke et resultat av betennelse i de lokale vevene. Når slik væskeansamling engasjerer lungene, kaller man tilstanden “hydrothorax” (vann i lungene). Etiologien på hydrothorax kan være f.eks. hjertesvikt, nyresykdom, levercirrhosis, eller anemi og andre ernæringsmangler. Når en “effusion” er resultatet av en “transudation”, vil væskeansamling som oftest være på begge sider av lungene. Væsken har en svak gul farge og er gjennomsiktig. Proteininnholdet er mindre en 3 gram pr. 100 ml.

2) *Exudate; når slik væskeansamling er resultatet av en lokal betennelse, eller av en lokal neoplastic prosess (når kroppen regenererer nytt vev og kvitter seg med døde celler). Slik “exudativ effusion” er vanligvis ensidig. Væsken er mer orange- eller brun-gulfarget. Proteininnholdet er større enn 3 gr. pr. 100 ml. Effusionen kan også være iblandet blod, eller være av rent blod (Hæmthorax). Den kan være melkeaktig og bestå av lymfevæske (Chylothorax). Den kan være iblandet puss (pyothorax eller empyema).

Klinisk verdi av slik kunnskap er følgende;

når en perikardit eller en pleurit er i den begynnende fasen, vil friksjonen mellom organet og sekken føre til smerter. Når “exudation”- fasen er kommet igang vil smertene avta betraktelig. Når “efussion” er et faktum og at væskeansamlingen er betydlig, vil dette føre, til at organet er hindret i sine bevegelser og gi symptom som pustebesvær eller lavt blodtrykk osv.

Epithelioma er en hudkreft som angriper epitel-cellene, denne type av kreft skal være godartet.

*Epithelioma er en hudkreft som angriper epitel-cellene, denne type av kreft skal være godartet.

Euthanasia; I våre dager er ordet brukt i betydningen aktiv dødshjelp. Men “ekte homeopathy” (altså homeo-pati som er utført etter de regler som er nedskrevet i Organon), har aldri, og vil aldri drepe eller skade mennesker på noe vis. Derimot kan det hevdes over enhver tvil, at homeopati hjelper pasienten bedre å takle døden. Lachesis for eksempel, hjelper til å fjerne smerten og angsten fra dødsleiet, men andre midler må også velges, alt etter symptomene. Jeg har sett Tarentula fjerne smerten bedre enn morfin, og Arsenicum berolige bedre enn Valium. Latrodectus mactans har også et godt rykte når hjertet står i fokus. Cuprum, når tilstanden er ledsaget av kramper, Veratrum album er også anbefalt, andre ganger er det tilstrekkelig med Rhus tox.

Fatty degeneration er et samlet begrep for en rekke degenerative prosesser, hvor et organs parenkym blir erstattet av ikke spesialiserte celler. I denne sammenheng menes med “parenkym”, den spesialiserte celle som oppfyller organets spesifikke funksjoner, i motsetning til grundvevet som er felles for alle organer. I våre dagers patologi skiller vi den degenerative prosessen i tre forskjellige typer; parenkymatøs-degenerasjon,

Hydrop-degenerasjon og Fett-degenerasjon, og man kan finne presise definisjoner om disse begrepene i spesialisert literatur. Poenget er at man kan ikke uten videre oversetter “fatty degeneration” med “fett-degenerasjon”, fordi vi ser at Boericke prater om blodets degenerasjon, og slike prosesser faller i en helt annen kategori i moderne patologi. I våre dager hadde vi pratet om “anemi”, sågar “hemolys” og

“aplastisk anemi”. Boericke nevner “Fatty degeneration” under Abdomen og her gjelder det særlig leveren. Phosphorus har også gitt bra resultater i behandling av “Fatty degeneration of the heart”, og av skrumplever.

Fatty degeneration of the heart vil i disse dager sannsynligvis føre til diagnosen “hjerteamyloidos” som er en tilstand hvor muskelfibrene blir erstattet av fibrin. Amyloid-ininfiltrasjon i hjertet gir opphav til overlednings-svikt og fører til arytmier og AV-blokk av varierende grad. Diagnosen stilles ved EKG.

*favus; Også kalt tinea capitis, er en sopp som samler seg på skalpen og fører til runde, knallgule skorper, som har en sterk lukt.

*flexormuskler er de muskler man belaster når man bøyer ekstremitetene, imotsetning til extensor-muskler, som er muskler man bruker når man strekker ut. Biceps er en flexormuskel, triceps er en extensormuskel.

Follicular tonsillitis er en betennelse i mandlene, hvor mandlenes kanalar (lymfeknuter) blir betente, slik at de stikker fram som små hvite prikker på mandlene.

Fungus hematodes; såvidt jeg kan se er uttrykket ikke lenger i bruk, jeg har heller ikke greid å finne ut hvilke forskjellige nye navn den gamle sykdommen har fått. Det er i hvertfall en form kreft som åpner seg på huden, men som etter alt å dømme begynner dypere i dermen eller t.o.m det underliggende vev. Det er en myk tumør som er rød og blødende. Kents repertory klasserer “fungus hematodes” på side 1346 under “Cancerous affections”. Lilienthal klasserer “fungus hematodes” under ondartet kreft. Du finner en meget bra beskrivelse av to tilfeller av “fungus hematodes” i Herings “Guiding symptoms” på side 372 i bind 8.

Granular lids; en betennelse på innsiden av øyelokkene, som gjør at det danner seg mange små kornaktige (granulat) hevelser på slimhinnen. Se også Trachoma.

“Hectic fever” er feberen som ledsager aktiv tuberkulose; en slags kronisk feber som er nokså stabil, men som fører til en temperaturøkning midt på ettermiddagen, ledsaget av en betydelig rødming i kinnene (for Phosphorus, mer på venstre enn på høyre kinn)

Hectic flush er en regelmessig tilbakekommende rødhet i kinnene, som er forårsaket av en kronisk feber-tilstand, slik som vi bevitner ved aktiv tuberkulose og/eller blodforgiftning.

Hippokratisk mine referer til et utseende som ikke er uvanlig ved slutten av utmattende sykdommer, som f.eks. kolera eller kreft o.l. Hippokrates var den første til å gi en full beskrivelse av dette ansiktet i sin bok “Epidemics”, beskrivelsen er omtrent denne; nesen sammeklappet og smal, til og med adskillig mer spiss enn vanlig, tinningene en nedsunket, øynene matte og nedsunket, ørene grå og kalde, leppene slappe og bleke.

Intermittent fever; blandt de mer kroniske typer av feber, skiller vi hovedsakelig mellom:

1) continuous (kontinuerlig): Temperaturen er hele tiden over det normale, og temperaturen varierer med mindre enn 1 grad Celcius i løpet av et døgn.

2) intermittent (som opphører); temperaturen faller tilbake til det normale en gang pr. døgn.

3) remittent (tilbakvendende); temperaturen kommer ikke tilbake til det normale, men varierer med mer enn 1 grad Celcius.

Lichen er fellesnavn for en rekke hudutslett, som arter seg som en gruppering av mange små, flate nupper. De er ofte, men ikke alltid, ledsaget av kløe. Lichen har fått sitt navn fordi utslettet ligner lav som vokser på barken av trær, som vokser i fjellregionen. Utslettet har ingenting med soppinfeksjon å gjøre.

Linea nasalis er en linje som går fra neseboråpningen til hjørnet av munnen. Ekstrem utmattelse som følge av sykdom, vil i noen tilfeller føre til at pasienten mister fettlaget i ansiktet, og får det utseendet som varsler døden, og som vi på engelsk kaller Hippocratic face. En forkortet beskrivelse av en Hippocratic face, vil lyde slik; nesetippen blir spiss og neseborene sammenklemte, tinning og øyne blir nedsunket, ørene blir grå og kalde, leppene blir slappe og smale, huden i ansiktet blir kald og blek. I noen tilfeller vil denne avmagringen begynne, eller være mest påfallende, på overleppen og rundt nesen. Denne delen av ansiktet vil da synke sammen, og man vil kunne se en slags renne som går fra neseboråpningen til munnviken. Dette er det vi kaller linea nasalis.

Lupus; når ordet Lupus er brukt, menes det vanligvis Lupus vulgaris. Lupus vulgaris er en overdreven hud-celledannelse og er nå klassert blandt de tuberkuløse sykdommer. Det begynner som utvekster av myke, nåle-hodestørrelse, rød-brun papula, som enten forekommer isolert eller i grupper. Selv om de forekommer i grupper, er de fortsatt hver for seg, og kommer ikke i kontakt med hverandre. Etterhvert vil disse papula slå seg sammen og danne flekker. Disse flekker vokser ved at det dannes nye papula rundt kanten av flekken. Slike utvekster er smerteløse, myke, elastiske, og noen ganger følsomme for trykk.

Utviklingen går sakte, men før eller senere vil disse papula bryte sammen, og danne ulcus-sår. Sårene er vanligvis helt runde, graver seg inn i huden, men ikke dypt, og bunnen av såret er kornete og rødaktig. Sårene utsondrer en tynn, og ofte illeluktende sekret, som tørker til tynne tørre skorper. Kanten er myk og har lett for å blø. En sen sårdanningsprosess foregår under skorpen. Sårene er sjelden hverken ømme eller smertefulle. Lupus vulgaris dukker vanligvis opp etter puberteten og angriper mest kvinner. Det angriper huden, slimhinnen og brusken, men aldri ben-substansen. Sårene pleier å utvikle seg symmetrisk men kan vokse kun i en retning. Lupus angriper fortrinnsvis nesen, leppene, ansiktet og ørene , men den kan forekomme andre steder. Allopatisk behandling er Tetracykline.

“mellomligende middel” er et forsøk på fornorsking av det engelske uttrykk “intercurrent remedy” som betyr et middel som man bruker som en slags katalisator mellom to andre midler. Det kan f.eks. være at man har gitt Apis ved et tilfelle av rosen i ansikt, og at det har forandret symptombildet, slik at Rhus toxicodendron er det middelt som er indikert etter Apis. Siden erfaring viser at Rhus og Apis er uvenner, at de slåss med hverandre, og at det er pasienten som lider, vil en erfaren homeopat aldri gå fra Apis, direkte til Rhus-tox uten å bruke en “intercurrent” Arnica f.eks, som vil virke som en slags “peace-maker” mellom Rhus-tox og Apis. I andre tilfeller vil man bruke en “intercurrent” for å gi et middel et nytt liv. F. eks. et tilfelle hvor man har gitt Sulphur med bra resultat, man observerer så at Sulphur er mindre virksom for hver gang man gir den; da vil man gi et “intercurrent” Hepar f.eks, og la den virke for en stund, før man på nytt gir Sulphur som etter all sannsynlighet vil bli like virksom som aller første gang. (se fotnoten til § 246, Organon 5.utgave)

En tredje måte å bruke “intercurrents” på, er når pasienten ikke reagerer på vel indikerte midler. Da må man finne et middel som kan rydde opp, før det indikerte middel kan treffe. Det finnes en rekke slike “opprydningsmidler”, og mange av dem er Nosoder.

Miliary; et akutt utslett som arter seg som masse små,1-2 mm, tett pakkede hevelser på huden som kan minne om kviser. Tilstanden skyldes en stengning av svettekjertelene. Miliary er mer vanlig i varme land men kan forekomme hos folk som trener mye.

Kroppens slimhinner inndeles i 3 hovedgrupper:

1. - Mukøse menbraner danner en indre hinne i mage/tarm (fra spiserøret til endetarmen), i ånderetts-organer, i kjønns- og urinveisorganer. Hinnen består av epitelceller, hvorav noen utsondrer et sekret som vi kaller mukøs. Organer som er dekket av slik mukøs menbran, er fuktig og glatt ved berøring. Mukøs beskytter for kjemiske og mekaniske skader, og i luftrøret sørger den i tillegg for å hindre at støv og andre partikler kommer inn i lungene.

2. - Serøse menbraner er slimhinnen som skiller organer fra dets direkte omgivelsen. Vi finner dem i lunge- og i hjertesekken, men også i hele magen hvor den omgir alle organer. Serøse menbraner er dannet av to lag, samt et glidemiddel som ligger mellom disse to lag. Det vil si at serøst sekret ikke kommer i kontakt med organene.

3. - Synoviale menbraner er et samlenavn for slimhinnen i ledd-, muskel- og seneskjeder, som hindrer at organer blir skadet av bevegelser. I tillegg er sekretet fra synoviale menbraner også et “transportmiddel” som fjerner avfallstoff, og tilfører næring til brusken i leddene.

Nevrasteni, eller utslitte nerver, er en allment kronisk nervetrøtthet som kan ha fysiske eller psykiske årsaker. Jay Yasgur (Dictionary of Homeopathic Medical Terminology) beskriver hovedsymptomene slik; søvnløshet, hodepine, følelse av å ha et band rundt hodet, vondt i ryggen, trøtthet etter minimal mental eller fysisk anstrengelse, økt følsomhet for lyder, uregelmessig hjerterytme, svimmelhet, appetittmangel og fordøyelses- problemer, synsbedrag, og hukommelsessvikt, økt irritabilitet og svakhet.

night-watching= nattevakt, uttrykket brukes når man er tvunget til holde seg våken, enten p.g.a. et eller annet verv, eller fordi man pleier de syke eller ammer urolig barn. I homeopatien er uttrykket “nigth-watching” brukt når våkenhet er en tilstand som er pålagt, like så mye som når våkenhet skyldes en manglende evne til å sove p.g.a. nervøsitet.

Ozonea ille lukt fra nesen som skyldes en nedbrytning av vevene, ved noen former for kronisk snue og ved syfilis. Ordet ”Ozæna” brukes også for kroniske sår i nesen.

Pannus er en forandring i hornhinnens slimhinne, som begynner i øvre halvdelen av øyet, og ser ut som en grå flekk, eller som om en grå gardin er senket over den øverste delen av regnbuehinnen.

Papula. / papular. Nylig oppkommet hard hevelse på huden, på størrelse med et knappenålshode og opp til størrelsen av en ert. Det kan være av vanlig hudfarge og er vanligvis helt rund. Enten flat eller konisk, og kan noe ganger vokse på stilk. Årsaken til slik papule er vanligvis en betennelse, og varigheten kan variere. De forsvinner vanligvis ved resorbsjon, men de kan utvikle seg til pustuler.

Pellagra, en sykdom som skyldes B2 vitaminmangel (niacin osv). De første symptomene er appetittmangel og vekttap og påfølgende svakhet. Så kommer betennelser i munnens slimhinne, svie på tungen og i strupen, og senere er hele mage/tarmen påvirket, som igjen fører til diaré. Røde utslett dukker plutselig opp på kroppen, depresjon, svimmelhet, irirtabilitet etc. er også med i bildet, og pasienten klager over brennende hete i hender og fotflaten. Etterhvert gjør symptomer av nervepåvirkning sin inntreden, som f.eks. korea, paralis, osv. Til slutt fører ubehandlet pellagra til galskap og døden.

Perineum kalles på norsk “mellomkjøttet” og er området som ligger mellom kjønnsorganene og endetarmsåpningen.

Pemphigus. Hudsykdom som arter seg som store (vanligvis 2-3 cm men kan være opptil 10-15 cm i diameter) slappe blemmer, på ikke rødmende hudbunn. Blemmene klør ikke og er ikke smertefulle, men de sprekker og etterlater rå hud hvor det kan oppstå sårdannelse. Munnen er engasjert i opptil 80% av tilfellene. Pemphigus oppstår som oftest hos eldre mennesker og kan ha dødelig utfall. Pemphigus-lignende symptomer kan oppstå som bivirkning av noen medikamenter. (Jeg har i Norge, sett tilfeller av pemphiguslignende utslett som følge av kontakt med Tromsøpalmen°).

Petechia; blodutredning på hudens overflate, som begynner som en liten rød prikk på størrelse med et nålestikk, og som vokser ved at den danner “armer og ben”. I moderne litteratur er ordet “spider” (som er adskillig mer beskrivende) i ferd med gradvis å erstatte ordet petechia.

Pterygium er nydannelse i hornhinnen, som vokser fra hjørnet mot nesen og over mot pupillen. Det er en trekantet vekst, med spissen mot pupillen. Den kan med tiden gradvis vokse over hele pupillen. Veksten ser ut som om det ligger et 1-2 millimeter tykt lag av blank eller rosafarget klumpaktig gelé oppå øyet.

Ptosis; framfall av et organ eller kroppsdel som er forårsaket av en lammelse av muskulaturen. Ordet brukes oftest for å refere til framfall av øvre øyelokk, men kan bety nedsunket livmor, og/eller magesekk og mage.

Purpura miliaris; blodutredning på hudens overflate som arter seg som mange, tett pakkede, små (0,5 til 1mm) røde prikker.

Purpura; blodutredning på hudens overflate, som i begynnelsen arter seg som blodrøde flekker på huden, som gradvis blir mørkere, senere lilla, omsider gul-brune, og til slutt etter to tre uker, forsvinner de av seg selv, men noen ganger kan purpura etterlate seg varig hudfargeforandring. Misfargingen forsvinner ikke ved trykk, og det er i motsetning til misfarging forårsaket av erythema. Purpura inndeles i trombocytopen og vaskular purpura. Det først nevnte er forårsaket av blodets sammensetning, mens det sistnevnte er et resultat av en forandring i blodkarenes vegg.

Pustule: Pustule er en ansamling av puss i en blemme, som ligger på øverste del av hudens epitel. En pustule er vanligvis hverken øm eller smertefull, fordi den engasjerer ikke hudens derm, slik som en kvise gjør.

Pyorrhea – alveolar pyorrhea, også kalt periodontitis; betennelse i tannkjøttet rundt tennene som medfører tilbakbildning av bensubstansen og dannelse av hulrom (alveol) rundt tannroten.

Rosacea er navnet vi gir til en tilstand som skyldes utvidelse av blodårene i huden på nesen, og/eller på kinnet, og som gir en hissig rød og t.o.m. en blålilla misfargning. Rosacea er ikke uvanlig ved høyt blodtrykk men de vekker ofte mistanke om sterkt alkoholmisbruk.

*seborrhœa; en forstyrrelse i hudens fettkjertler, som enten fører til at huden blir overdrevet fet, særlig ipannen og på nesa, eller til en forandring i kvaliteten av sekretet, som fører til at sekretet samler seg opp som skorper.

skrofuløs: Skrofulose; en nedarved sykdom som på tidlig middelalder ble kalt “King evil”(rundt år 1000). Nøkkel-symptomer er at vedkommende lett faller som offer for mykobakterier, som blir fanget opp i lymfe-kjertlene og utvikler tumør og hevelser i kjertlene rundt nakken og halsen. Som ledsagende symptom finner man kronisk slimhinnekatarr i åndningsorganer, eksem (såkalt atopisk), betennelser av øyelokkene, svakhet i ben og ledd, og sykdommen ender oftest med lungetuberkulose.

Snuffles er et uttrykk man bruker når nesen alltid er halvveis tett, slik at man kan puste gjennom nesen hvis man virkelig prøver, men at man da lager sånn...Ja, nettopp...”snuffle-lyder”. Kronisk katarr?

Tenesmus; utrykkhet stammer fra det franske ord “tenir” som betyr å holde, eller holde igjen. Tensmus er en tilstand hvor man har konstant urinerings- eller avføringstrang, men hvor lukkemusklene holder igjen, slik at urin bare kommer dråpvis, eller avføringen kommer i små megder.

Trachom også kalt “egyptisk øyesykdom”, er en smittsom form for betennelse i øyets bindehinne, forårsaket av Chlamydia trachomatis, som befinner seg mellom bakterie og virus. Sykdommen er temmelig vanlig i fattige tropiske områder, og trachom er den vanligste årsak til blindhet i større deler av tredje verden. Sykdommen begynner med “grannular lids”, som ofte ser ut til å lege av seg selv, men det kommer tilbake, enten p.g.a. reinfeksjon eller andre ting. Hvis sykdommen ikke blir stanset, deformerer den øyelokkene, slik at øyevippene blir snudd innover og stadig irriterer øyet, som igjen fører til arrbildning og blindhet.

Tuberkular type; eksakt hva Boericke legger i uttrykket, er ikke lett å gjette seg til. Det er ikke til å nekte for at patologien til jodforgiftning (eller det motsatte; mangel på jod), på mange måter etterligner tilstanden vi bevitner ved avansert tuberkulose. Sant er det også at Iodum er et av de fremste midler for bekjempelse av akutt lungbetennelse, men jeg lurer på om ikke Boericke legger en mer “esoterisk?” betydning i uttrykket “Tuberkular type”. Hahnemann forklarer i Organon, at en og samme sykdom enten kan påvirke den fysiske kropp, eller organismens mentale side. I de flest tilfeller vil sykdommen fordele seg på begge områder, f. eks. 70% på kroppen og 30% på den mentale siden, men i andre tilfeller kan hele sykdommen være 100% kroppslig, eller 100% mental. Når Tuberkulose er 100% mental, fører den til en viss patologisk adferd, som er karakterisert ved en konstant misnøye, en romantisk dragning etter det “grønnere gresset på den andre siden”. Dette skaper en indre uro som finner utløsning i en nærmest destruktivt rastløshet. Et behov for å leve livet for fullt, uten tanke på framtiden. En engelsk dikter ved navnet Edna st. Vincent Millay skrev;

“I burn my candle at both ends”.

“It will not last the night.”

“But ah my foes and oh my friends,”

“It burns a dazzling light.”

“Jeg brenner mitt lys i begge ender. Det varer nok ikke hele natten. Men ah, mine fiender og oh, mine venner, det brenner med et blendende lys”.

Jeg ønsker å rette en sterk advarsel til nybegynnere i homeopati, om ikke å velge midler på grunnlag av mennesketyper. Homeopati dreier seg om symptomer, og det er symptomene vi må lære oss å studere.

Det er helt sikkert at visse mennesketyper har lettere for å utvikle visse symptomer, men kjennskap om mennesketype er ikke noe som tilegnes fra bøker; det kommer av seg selv med erfaring.

Tæringssyke; avansert lungetuberkulose, som er karakterisert ved avmagring og avkrefting, som ender i døden.

Vaginismus er en overfølsomhet av skjeden, som forårsaker smerter og krampaktig lukking av skjeden som hindrer samleie. Så vidt jeg vet er vaginismus, når den hindrer at ekteskapet blir ”fysisk-gjennomført”, det eneste grunnlag for skillsmiss som er akseptert av den katolsk kirken.

Vicarious menstruation; Periodevis blødning fra andre kroppsdeler hos pasienter som ikke har blødning fra livmoren. På norsk er en vikar en stedfortreder. Typisk “vicarious menstruastion” arter seg som blødning fra magesekken, men disse blødninger er ikke alltid registrert av pasienten, derfor er neseblødning muligens den mest kjente blant “vicarious menstruation”. Blødning fra tarmen eller endetarmen, hemorroider, opphoste av blod og blod i urinen, er andre eksempler på samme fenomen. For meg, vekker vicarious menstruation alltid en mistanke om en eller annen form for endomitrios

Wen; En “WEN” er en innkapslet fettkul under huden; en svulst. Den er forårsaket av blokkering av en fettkjertel, og gir ingen smerter.

Chemosis; en betennelse i øyetsslimhinnen som fører til ødem og hevelser rund hornhinnen

Elefantiasis er en ekstrem stor hevelse og fortykkelse av alle hudens lag. Begynner gjerne som et ødem som gradvis øker til groteske størelser. Det kan ha mange underliggende årsaker, men "causa proximalis" altså nærliggende årsak er svikt i lymfesystemet.

Fistula: sykelig rørformet hull tvers gjennom et vev eller huden

Frænum. Tungbånd eller hudbånd som holder igjen penisforhuden.

Glabella er navnet på den hårelause området av pannebein over neseroten og mellom øyenbrunet

Hypopion. Ansamling av pus i forreste øyekammer

Kollapse også kalt sjokk er en faretruende svekkelstilstand med sviktende kretsløpfunksjon og undertiden bevisttløshet. De perifere blodårene utvidere seg og blodtilstrømmingen til hjertet blir for liten og blodtrykkfaller.

Marasmus er en tilstand som skyldes ekstrem underernæring. Det typiske utseende er ekstrem avmagring, innskrumpet muskulatur, total mangel på fettlag under huden som gjøre at hele "ben stikker ut" samtidig som magen er enormt oppblåst.

“mellomligende middel” er et forsøk på fornorsking av det engelske uttrykk “intercurrent remedy” som betyr et middel som man bruker som en slags katalisator mellom to andre midler. Det kan f.eks. være at man har gitt Apis ved et tilfelle av rosen i ansikt, og at det har forandret symptombildet, slik at Rhus toxicodendron er det middelt som er indikert etter Apis. Siden erfaring viser at Rhus og Apis er uvenner, at de slåss med hverandre, og at det er pasienten som lider, vil en erfaren homeopat aldri gå fra Apis, direkte til Rhus-tox uten å bruke en “intercurrent” Arnica f.eks, som vil virke som en slags “peace-maker” mellom Rhus-tox og Apis. I andre tilfeller vil man bruke en “intercurrent” for å gi et middel et nytt liv. F. eks. et tilfelle hvor man har gitt Sulphur med bra resultat, man observerer så at Sulphur er mindre virksom for hver gang man gir den; da vil man gi et “intercurrent” Hepar f.eks, og la den virke for en stund, før man på nytt gir Sulphur som etter all sannsynlighet vil bli like virksom som aller første gang. (se fotnoten til § 246, Organon 5.utgave)

En tredje måte å bruke “intercurrents” på, er når pasienten ikke reagerer på vel indikerte midler. Da må man finne et middel som kan rydde opp, før det indikerte middel kan treffe. Det finnes en rekke slike “opprydningsmidler”, og mange av dem er Nosoder.

Peristaltikk er de automatisk og ofte ubevisst bølge bevegelser som oppstår i fordøyelse organer og som driver føden framover.

Polychrest er et uttrykk homeopatene har laget for å betegne midler som har mange anvendelsesområder. Poly, betyr mange, og chrest betyr høyde punkt, derav polychrest som betyr mange høydepunkter.

En polychrest er et middel som har dokumentert virkning på hele organismen. Noen mener at alle midlene ville vise seg å påvirke hele organismen om man bare hadde utprøvde dem tilstrekkelig, men det stemmer ikke. Og vi skal være glad for det, fordi det er ikke uvanlig at man havner i situasjoner hvor man ønsker å påvirke kun en liten del av organismen uten å "vekke bjørnen som sover".

Det fleste "anti-miasmatisk midler" er polychrester, men ikke alle. Sabina for eksempel som er et av de velkjente anti-sycotiske midler har ikke noen virkning på "Øre-nese-hals" eller på det respiratoriske system. Derimot finnes det midler som ikke er "anti-miasmatiske" og som fremdeles er polychreste. Nux vomica er et godt eksempel på et middel som er mye brukt, som påvirker hele organismen, men som tilsynelatende ikke rører det dypere miasmatisk lag.

Polychrest innebarer heller ikke at midlet nødvendigvis er godt kjent eller ofte brukt. Dioscorea er et eksempel på en polychrest som mange homeopater aldri har hørt om.

Potts'disease er en betennelse i rygghvirvelene (såkalt spondylitt) forårsaket av en tuberkuløs mycobakterie. Hvirvlene blir myke og klapper sammen og det fører til kyfose (pukkelrygg). I ekstremfall blir nervene skadet og lammelser oppstår.

Psora er navnet som Hahnemann brukte for det han regnet med som den første og den viktigst av tre fundamental sykdom. De andre to sykdommer er Sycosis* som arter seg som katarr, vorter og revmatismer, og en form for videre utviklet Syfilis som kan arter seg med så diverse symptomer som Alzheimer eller bihulebetennelse. På sine side er Psora en form for vider utvikling av en gammel sykdom som før i tiden produserte spedalskhet. Men det vil ha værte feil å mene og for enkelt å betrakte alt Psora som spedalsk eller omvendte. Det eneste vi vet med sikkerhet er at Hahnemann betraktet Psora som en form for ”indre klø” som skapte en veldig rastløshet hos de som blir påvirket.

Rhagades er tynn, men gjerne lang og dype sprekker som oppstår på huden der hvor huden ikke bøyer seg. Meste i handflaten, i fotesålen, rundt munnen eller analåpningen.

Rakitt også kjente som "Engelsk syke", tidligere kalt "svekk". Skyldes D-vitaminmangel som fører til nedsatt kalk opptak og påfølgende skjelett misdannelse pga på den ene siden bene myket og på den andre siden overproduksjon av benvev. Andre symptom relatert til rakitt er lever og milt forstørring, rikelig svett, overfølsomheten av kroppen overfor berøring og at man lett blir irritabel. Iblant forekommer det også kramper.

Ranula er en vekst under tungen forårsaket av at spyttkjertlene tetner. Den utvekst kan i sin tur føre til at vedkommende snakker som en frosk (Ranula er latinsk for "liten frosk").

Rickets: En sykdom som stammer fra for liten kalsium inntakk. Symptomene er benene blir myke, forstørrelse av lever og lymfe, svekkede fordøyelse, rikelig svett og allmenn overfølsomhet til berøring over hele kroppen.

Stase er det norske ord for begrepet som på engelsk heter "stasis" (fra det gresk sta- som betyr å stå). Stasis er når blod eller andre kroppsvæsker stopper opp, eller stagnerer. Stasis kan være i hele kroppen f. eks. ved hjertesvikt, men kan også være lokalt, f. eks. i leveren eller i andre kroppsdeler når en betennelse har førte til skade på blodårene. Når stasis er lokal vil den føre til en opphopning av blod foran den delen hvor stasis oppstå. Den opphopning vil i sin tur føre til at trykket presser så hardt på blodårene at det lekker ut væsker til den omkringliggende vev som etter hvert så blir hovent (ødematøs) og så tungt at det forårsaker framfall.

Tarsal tumor, kronisk vekst under øyenlokkens hud som arter seg som små kuler.

Vaccinosis er et ord som ble først brukt på engelsk av J.C. Burnett, men ordet ble før den tiden brukt i Tyske homeopatisk litteratur for å benevne en tilstand (akutt eller kronisk) som er en direkte følge av vaksinasjon. Vaccinosis innebærer at alle de plager første dukket opp hos pasient etter vaksinasjon og som ikke kan spores til andre årsaker, m.a.o. "aldri bra siden vaksinasjon".