Boerickes Materia
Medica presentert av
VÅGE Å VITE
(Kaliumhydrat)
Åpenbarer
sin virkning hovedsakelig ved kronisk revmatisme, leddgikt og lammende besvær,
og blir indikert ved de rivende, dragende smertene i muskulatur og slimposer,
ved deformasjoner i leddene: fremadskridende svikt av muskler, styrke,
senesammentrekning. (De revmatiske smertene gjør at den syke blir rastløs, men
blir ikke bedre av bevegelser°). Nedslitte eldre mennesker. Ved luftveiskatarr,
ser ut til å virke best hos mennesker som har et ”stivt lynne” og som har en
gusten hudfarge. Rastløs om natten, med rivende smerter i leddene og knoklene,
og en besvimelsesaktig svekkelse av kreftene. Denne svekkelsen skrider fram
inntil vi får en gradvis utviklende lammelse. (Epileptiske spasmer og chorea*, særlig ved puberteten°). Lokal lammelse, stemmebånd, svelgemuskler,
tunge, øyelokk, ansiktet, blæra og ekstremitetene (særlig på høyre siden°).
Barna er sene til å lære å gå. Huden til et Causticum menneske er skitten
hvit, gusten, med vorter, særlig i ansiktet. Avmagring som følge av sykdom,
eller bekymring, over lang tid. Svie, råhet, og sårhet er
karakteristiske.
Gemytt. – Barna vil ikke gå å legge seg alene. Det
minste lille ting får barna til å gråte. Lei seg, uten håp. Ekstremt
medfølende (viser sympati) (Causticum kan reagere voldsom, og til og med
voldelig, når han bevitner at andre blir urettferdig behandlet°). Besvær av
langvarig sorg, av brå emosjoner. Plagene blir verre av å tenke på dem, særlig
hemmoroidene.
Hodet. – Fornemmelse av at det er en tomrom mellom
pannen og hjernen. Smerte i pannens forhøyning.
Øynene. – Grå stær, samt motoriske symptomer.
Betennelser av øyelokk, såredannelse. Gnister og svarte flekker i synsfelt. Lammende
nedfall av øyelokk [Gels.] Nedsatt syn, som om det var en hinne foran
øynene. Lammelse av øynenes muskulatur etter å ha blitt utsatt for kulde.
Ørene. – Ringing, brøling, pulsering, med døvhet;
ord- og skritt- lyder skaper gjenklang; kronisk katarr av mellomøret; opphoping
av ørevoks.
Nese. – Snue, med heshet. Skorpete nese.
Sårdannelse i neseborene. Kviser og vorter.
Ansikt. – Lammelse av høyre siden. Vorter. Smerter
i ansiktets ben. (Trigeminus nevralgia
ved vær- forandring°). Fistel i tannkjøtt.
Smerter i kjevene, med problemer med å åpne munnen. (Akne rosacea °).
Munnen. – Biter seg på innsiden av kinnet mens han
tygger. Lamming av tungen, med uklar tale. Revmatisme i artikulasjon av den nedre
kjeve. Gummene har lett for å blø. (Voldsomme smerter i tennene etter å ha
blitt utsatt for kulde °).
Halsen. – (Konstant slim i halsen som han ikke greier å hoste opp, og defor må svelge°).
Magesekken. – Slimete smak. Avsky for søtsaker. Følelse
av at kalk lesker i magesekken. Verst etter å ha spist kjøtt, men tåler røkt
kjøtt bra. Følelse av at en ball stiger i halsen. Dårlig fordøyelse på grunn av
syre.
Avføringen. – Myk og liten, omtrent i samme størrelse
som en blyant [Phos.]. Hard og seig, dekket av slim; skinner som fett; liten av størrelse; tømmes ut med stor
anstrengelse, eller bare når man står. Kløe. Delvis lammelse av rektum. Rektum
er sår og svir. Fistel og store hemorroider.
Urinveien. – Urin- lekkasje ved hosting, nysing
[Puls.] Urinen tømmes ut meget sakte, i blant ikke i det hele tatt. Ufrivillig
sengvæting tidlig om natten; også som følge av minste opphisselse i løpet av
dagen. Urinen blir holdt igjen etter kirurgisk inngrep. Mister følelsen
i urinrør.
Hunkjønn. –Livmoren blir inaktivt under forløsning.
Menstruasjon opphører om natten; blør bare om dagen [Cycl., Puls.]
Utflod om natt, med stor svakhet [Nat. Mur.] Menstruasjonen blir utsatt,
forsinket [Con., Graph., Puls.]. (Brystvortene blir såre og sprekker°).
Åndedrettsorganene. – Heshet med smerter i bringen; stemmeløs.
Sårhet av strupehodet Hoste, med rå sårhet i brystet. Sparsommelig
oppspytt; må svelges. Hoste med smerter i hoften, særlig den
venstre, om kveld; bedre av å drikke kaldt vann, verre av sengvarmen.
Kjenner en sår stripe som går fra magesekken til halsen. Slimet sitter langt
ned; han får ikke tak i det. Smerter i bringen, med hjerteklapp. Kan
ikke ligge ned om natten. Stemmer skaper gjenklang i ørene. Sin egen stemme
brøler i ørene og forstyrrer. Stemme- problemer hos sanger og offentlig taler
(Royal)
Ryggen. – Stivhet mellom skulderbladene. Murring i
nakken. (Stivhet
i høyre siden av nakken, kan ikke snu hodet°).
Ekstremitetene. – Venstresidig isjias med nummenhet.
Lammelser av enkelte deler. Murring, rivende smerter i hendene og armene.
Tunghet og svakhet. Rivning i leddene. Ustødighet av musklene i underarmene
og hendene. Nummenhet; mister følelsen i hendene. Senene blir for korte.
Svake ankler. Kan ikke gå uten å få vondt. Revmatiske rivninger i lemmene; bedre
av varme, særlig sengevarme. Svie i leddene. Sen å lære å gå. Ustødig gange og lett for å falle. Rastløse
legger om natten. Knirking og oppstramning i knærne; stivhet i knehasen.
Kløe på fotvristen.
Huden. – Sårhet i hudfolder, bak ørene, mellom lårene.
Digre vorter, sagtakket, lett for å blø, på fingertupper og på nesa.
Gamle brannsår som aldri blir bra, og kroniske plager fra eldre brannsår.
Smerter av brannsår. Gamle sår åpner seg igjen: gamle sår blir som nye. Huden
har en tendens til klø og avflassing når man får tenner. (Marmorering av huden
på lårene og leggen°).
Søvnen. – Søvndrukken: kan nesten ikke holde seg
våken. Søvnløshet om natten, med tørr hete, engstelig rastløshet.
Modaliteter. – Verre, av tørr, kald vind, når det er
skyfri himmel, av kald luft; fra å sitte på et kjøretøy. Bedre, ved fuktig,
vått vær; varme. Sengevarme.