Boerickes Materia
Medica presentert av
VÅGE Å VITE
PULSATILLA
(Kubjelle)
Værhanen blandt midlene. Mental tilstand og
kroppslig disposisjon forøvrig, er hovedledetråd som styrer valget av
Pulsatilla. Det er først og fremst et kvinnelig middel, særlig for milde,
snille personer, med ettergivende natur (Pulsatilla gir bra resultater hos menn
når midlet er indikert ut fra symptomene. Pulsatilla er tross alt et av
hovedmidlene for behandling av prostataproblemer°). Lei seg, gråter ofte;
gråter mens hun prater; forandrelig, motsigende symptomer. Pasienter
lengter etter frisk luft; føler seg alltid bedre i frisk luft, selv om hun er en frysepinne. Alle mukøse* membraner er påvirket. Alle sekret
er tykke, ikke etsende, med gul-grønn farge (Alle Pulsatillas sekret er ikke etsende, bortsett fra
vaginal utfood°). Ofte indikert etter overforbruk av jernpreparater, og etter
feilbehandlet meslinger. Symptomene
forandrer seg hele tiden. Ikke tørste, gretten, og frossen. Når det første tegn til helseforringelser
kan spores tilbake til puberteten. Meget følsom. Ønsker å ha hodet oppløftet.
Føler seg ikke bekvem med bare en pute. Ligger med hendene over hodet.
Gemytt. - Har lett for å gråte. Beskjeden, vinglete, ubesluttsom. Redd om
kvelden, for å være alene, for spøkelser, for mørke. Liker at andre synes synd
på henne. Barn liker “dill og dall”, og
liker å bli stryket på. Lett for å miste motet. Sykelig redsel for det motsatte kjønn.
Religiøs melankoli. Anlegg for ekstrem glede og ekstrem smerte. Meget
emosjonell. Mentalt, som en aprildag (April er en måned hvor været kan
forandre seg fra snø, til solskinn, til regn, fra storm til vindstille, mange
ganger på samme dag°).
Hodet. - Stikkende smerter som vandrer rundt om i hodet; smertene brer seg til
ansiketet og tennene; svimmel-het (særlig av å titte opp°); bedre i frisk luft.
Smerter i pannen og over øyebryn. Nevralgiske smerter, som begynner i høyre
tinning, med rikelig
dannelse av etsende tårer på den siden som er påvirket. Hodepine fra
overarbeide. Trykk på toppen av
hodet. (Alle hodepiner er vanligvis verre om kvelden og bedre av frisk luft°).
Øynene. - Tjukk, rikelig, gul, ikke etsende sekret. Kløe og svie i øynene. Rikelig tårdannelse
og utsondring av slim. Betent øyelokk, blir gjennklistret. Sti. Venene i øyebunn blir forstørret.
Øyebetennelser hos nyfødt. Subakutte betennelser i slimhinnen som dekker øye og
øyelokk, som er ledsaget av fordøyelsesbesvær; verre i et varmt rom. (Et av de
beste midler for “allergisk” kløe i øye; bedre av kaldt omslag°).
Ørene. - Følelse av at noe blir presset ut av øret. Dårlig hørsel, som om øret
er potte tett. Utsondring av verk fra ørene. Tjukk, ikke etsende sekret;
illeluktende. Det ytre øre blir rødt og hovent. Katarr, ørebetennelse. Øreverk,
verst om natten. Nedsatt hørsel.
Nese. - Snue; høyre nesebor tetner til, trykkende smerte ved neseroten.
Bortfall av luktesansen. Svære grønne illeluktende skorper i nesen. Potte tett
om kveld. Gul utsondring; rikelig om morgen. Illelukt som av en gammel katarr.
Ben i nesen blir ømt. (Et av de beste midler for vanlig forkjølelse°).
Ansikt. - Høyresidige nervesmerter, ledsaget av rikelig tåredannelse. Hevelse i
underleppen, som sprekker i midten. Smerter i ansikt, som blir verre fra
kvelden til midnatt; blir frossen p.g.a. smertene.
Munnen. - Fettaktig smak. Tørr munn,
uten tørste; ønsker å vaske
munnen ofte. Slikker ofte over sine tørre lepper. Sprekk i midten av underleppen.
Gul eller hvit tunge; belagt med klebrig slim. Tannverk; bedre av å ha kaldt vann i munnen [Coffea]. Frastøtende lukt fra munnen [Aur., Merc.]. Maten, særlig brød, smaker beskt. Mye søtt spytt. Smaken i munnen forandrer seg fra; besk, bitter, fettaktig, salt, vond.Mister smakssansen. Begjær for stimulerende
midler.
Magesekken. - Avsky for fet mat, varm mat, og drikke. Raping; smaken av maten sitter lenge; etter iskrem; frukt, gjærbakst. Bitter smak, all mat har mindre smak. Smerter som av et
sår under huden. Oppblåst. Avskyr smør [Sang.]. Sure oppstøt. Fordøyelsesbesvær, føler seg veldig stinn etter måltid;
må løsne på klærne. Fravær av tørste; ved de fleste besvær. Kaster opp maten som
hun spiste for lenge
siden. Smerter i magesekken en time etter
måltidet [Nux]. Tyngde som
av et stein, særlig idet hun våkner på morgenen. Gnagende sultfølelse [Abies-c.]. Følbar pulsering i magegropen [Asaf.]. Tomhetsfølelse, særlig hos folk som
drikker te. Oppgulp, med vond smak på morgenen.
Magen. - Smertefull, stinn; høylydt romling. Trykk som av et stein. Kolikk, med
frossenhet om kveld.
Avføringen. - Rumling; vannaktig; verst om natten. Aldri to avføringer som er helt
like. Etter frukt [Ars., Chin.]. Innvendige hemorroider, med kløe og
stikkende smerter. Dysenteri; slimete og blodig avføring, frossenhet [Merc.,
Rheum.]. To eller tre
normale avføringer hver dag.
Urinveien. - Økt trang til urinering; verst av å ligge (føles som blæren faller mot den siden man
ligger på°). Svie i åpning av urinrøret i løpet av, og etter vannlating.
Ufrivillig vannlating, om natten, ved hosting, ved promping. Krampaktig smerte
i blæren etter vannlating. (Blærekatarr under svangerskap°).
Hankjønn. - Betennelser i testiklene; smerter fra magen til testiklene. (Hovne
testikler i forbindelse med kusma. Meget verdigfullt middel for behandling av
betennelser i bi-testiklene, for vannbrokk i testiklene°). Tjukk utsondring fra
urinrøret; siste fase av gonorré. Forsnevring; urin kommer dråpevis, og
strømmen er avbrutt [Clemat.]. Akutt prostatabetennelse. Smerte og tenesmus* ved vannlating; verst av å ligge på ryggen.
Hunkjønn. - Fravær av menstruasjon [Cimic; Senec.; Polygon.]. Undertrykt menstruasjon p.g.a. våte
føtter, nervøs utmattelse, eller anemi. Forsinket menstruasjon. Mensen som
kommer for sent, sparsomt, tjukk, mørk, klumpete, forandrelig, stopper
og starter. Frossenhet, kvalme,
nedovertrykk, smertefull, strømmen stanser og starter. Utflod er etsende,
sviende, ligner på fløte. Smerter i ryggen; sliten i ryggen.
Diaré i løpet av, eller etter mensen. (Kynner, etter rier, uregelmessige veer, svake veer og andre
lignende fenomen. T.F.Allen sier i sin Handbook; “gir tilbake en harmonisk
sammentrekning av livmoren og stimulerer fosteret til å innta en naturlig
stilling. Vitnesbyrd på dette punkt er så sterke, at midlets evne til å
korrigere en unaturlig presentasjon er vanskelig å trekke i tvil”°).
Åndedrettsorganene. - Lunefull heshet; kommer og går. Tørr hoste om kveld og om
natten; må sette seg opp i sengen for å lindre; og løsne hosten om morgen, med rikelig opphosting. Trykk og
sårhet i brystet. Meget sår i
magegropen. Urinlekkasje ved hoste [Caust.]. Smerter som av et sår midt i brysten. Opphosting ikke
etsende, tjukk, bitter, grønnaktig. Kortpustet, angst, og hjertebank når hun
ligger på venstre siden [Phos.]. Følelse av at hun blir kvalt når hun legger seg.
Ryggen. - Skytende smerter i nakke og rygg, mellom skulderblad; i sakrum etter å
ha sittet.
Ekstremitetene. - Dragende, strammende smerter i lår og legg, med rastløshet, søvnløshet
og frossenhet. Smerter i
ekstremitetene, som raskt skifter sted; smerter som om noe ble strammet opp og som plutselig løsner med et
smell. Nummenhet rundt
albuen. Smerter i hofteledd. Hovne knær, med rivende, dragende smerter. Borende
smerter i hælen mot kvelden; smerten er verre av å la foten henge ned [Vipera.] Venene i underarm og hender hovner opp. Føttene blir
røde, betente, hovne. Nedre ekstremiteter føles tunge og slitne. (Åreknuter,
særlig under graviditeten°).
Søvnen. - Lysvåken om kveld; rastløs under første fasen av søvnen. Ikke utvilt når
våkner, trøtt, slapp. Greier nesten ikke å holde seg våken på ettermiddagen,
usigelig trøtt. Sover med hendene over hodet.
Huden. - Elveblest; etter fet mat, med diaré, fra forsinket menstruasjon, verre
når man avkler seg. Meslinger. Akne ved puberteten. Årknuter.
Feber. - Frossenhet; selv i varme rom, uten tørste. Fryser p.g.a. smerter, flekkevis, verst om
kvelden. Frostrier ca. kl. 16 på ettermiddagen. Uuholdelig brennende hete om
natten, med hovne vener; hete i en kroppsdel; fryser i den andre. Ensidig
svette; smerter i løpet av svettingen. Ekstern varme er uutholdelig,
venene hovner opp. Når feber
avtar; hodepine, diaré, appetittmangel, kvalme.
Modaliteter. - Verre; av varme, fet mat, etter å ha spist, mot kvelden, varme rom, av
å ligge på venstre eller på smertefrie side, når føttene henger ned. Bedre; i
frisk luft, av bevegelse (Pulsatilla foretrekker sakte myke bevegelser°), kalde
omslag, kald mat og drikke, selv om hun ikke er tørst.
Forhold. - sammenlign med: Cyclamen, Kali-bi., Kali-sulf., Sulphur. Kompletterer: Coffea, Chamomilla, Nux. (Hering sier at nettopp de 3 midler som
Bøericke nevner som komplementariske er antidoter til Pulsatilla. Hering nevner
som komplementariske midler; Ars., Bry., Bell., Ign., Kali-bi., Lyc.,
Nux., Phos., Rhus., Sepia og Sulphur. I min praksis har jeg ofte hatt god nytte av å vite at Kent sier at
Pulsatilla inngår i en “klassik trio” som består av Pulsatilla, Silica, Fluoric.
acid, i denne
rekkefølge, men jeg har også hatt mye glede av å komplettere Pulsatilla, Lycopodium og Silica med hverandre°).